onsdag, juli 26, 2017

Tyrkiske myndigheter forsøker å gjenoppta saken mot de som drepte tre misjonærer

I 2007 ble en tysk misjonær og to konvertitter drept i forbindelse med et attentat mot et kristent forlag i Tyrkia. Det tok mange år før tyrkiske myndigheter gjorde noe i sakens anledning. I 2016 ble fire menn dømt til fengsel på livstid for de bestialske drapene. Nå arbeides det for at dommen skal oppheves på grunn av juridiske feil. Tyrkiske kristne ber om forbønn.

Det var i april 2007 at de fire drapsmennene slo til mot den kristne bokhandelen i Malatya i det østlige Tyrkia. Den tyske misjonæren Tilman Geske (til høyre på bildet), og to tyrkiske menn, som begge hadde kommet til tro på Jesus, Necati Aydin og Ugur Yuksel, ble stukket ned med kniv og fikk halsen skåret over av de fire mennene.

En domstol i Gazianstep opprettholdt dommen mot de fire mennene i forrige uke, men det ble samtidig reist tvil om det er blitt brukt riktige lovanvendelser og om bevisene mot dem holder. Under domstolens behandling i forrige uke ble det krevd at saken ble gjenopptatt. Om de fire mennene skulle bli satt fri vil det føre til en svært farlig situasjon for våre allerede hardt prøvede trossøsken i Tyrkia. Da vil det kunne bli lett å komme unna med drap på kristne. Våre tyrkiske trossøsken ber nå om forbønn.

Menigheten er et sykehus for syndere, ikke et museum for hellige - historien om Vance Havner, del 3

Her forsetter historien om Vance Havner. Første del ble publisert tirsdag 18.juli, andre del onsdag 19.juli:

"I flere år preket jeg på søndager i forsamlinger både i byer og ute på landet som 'guttepredikanten'. Mange kom for å høre av ren nysgjerrighet. Så begynte jeg på en kostskole drevet av baptister. Den het South Fork Institute," forteller Vance Havner.

Han legger til: "Jeg var slett ingen ener. Ofte satt jeg å lyttet til fuglesangen utenfor i stedet for å høre på professoren som foredro innendørs."

Kursen videre gikk til Gardner Webb College. Dette var under 1.verdenskrig. Vance Havner forteller hvordan jentene gråt når guttene dro til Frankrike for å kjempe. Vance var ikke aktuell for militærtjeneste, og rektor ved skolen anbefalte han å gå sine egne veier. Videre utdannelse førte han til ulike skoler, men hele tiden lengtet han etter å komme ut for å preke. En dag orket han ikke mer skole, og pakket sakene sine for å dra. En professor ved den siste skolen han var på oppdaget Vance på jernbanestasjonen, og sa til ham at han kom til å angre på sin beslutning.

"Men jeg har ikke angret på det enda," forteller Vance Havner mange år etter.

Han startet opp igjen med å forkynne Guds ord, og gjorde mange feil, men han lærte underveis. Han ble pastor i en landsens baptistmenighet i den østlige delen av North Carolina.

"Jeg ble litt betatt av den liberale tilnærmingen til Skriften som begynte å få innpass. Men det hadde ingen skadelig virkning i mitt tilfelle, men jeg hadde fått noe av viruset i systemet mitt. Ingen av mine populære prekener førte til at noen ble overbevist om sine synder. Ikke-kristne likte mine prekener, og det kom riktig mange for å høre på meg, men mange av dem døde uten å ha kommet til tro."

Vance Havner sa opp som pastor for denne menigheten etter ett år, og han dro hjem til sin far. Faren døde den vinteren og etterlot ektefellen og Vance en butikk som ble ranet og brent ned en natt.

"Herren gjorde det helt klart i mitt hjerte at Han ville jeg skulle vende tilbake til det gamle budskapet jeg hadde forkynt som en liten gutt. Han ville legge til rette for meg. Jeg husker jeg leste en bok: J. Gresham Machen: Christianity and Liberalismen, mens jeg oppholdt meg ute i skogene. Den hadde jeg svært god nytte av. Jeg vendte tilbake til det gamle budskapet, og det første jeg måtte gjøre var å gå tilbake til menigheten jeg hadde vært pastor for og jeg preket der i tre år.  Jeg studerte min Bibel, og jeg travet rundt på støvete landeveier og la et godt grunnlag for årene som lå foran. Ingen forkynner er virkelig forberedt for tjenesten om han ikke har vært pastor for en landsens menighet. Forkynnere i vår forrykte moderne tid har mistet evnen til å grunne på Guds ord, men det er fremdeles håp!"

(fortsettes)

tirsdag, juli 25, 2017

Endelig - en norsk tidebønnsbok

Endelig er den her! Prøveutgaven av "Tidebønner gjennom året", for alle som er glad i å be Guds ord! Første del er tidebønnene for en uke, tre ganger om dagen. Den endelige utgaven, som vil bestå av fire deler, arbeides det med, men det vil nok ta en god stund før den er ferdig. I mellomtiden kan vi glede oss over denne!

Bakgrunnen for tidebønnene finner vi i den jødiske tradisjonen. Jesus ba tidebønner. Vi leser om bønnens time, som var en tid for å be, først og fremst Salmene. Den tidlige kirken videreførte den gamle jødiske tradisjonen. De ba til faste tider hver dag. Og slik har det fortsatt gjennom kirkens historie. Nå er det mange som gjenoppdager denne skatten. Det skjer noe med oss når vi ber Guds ord! I forordet til denne tidebønnsboken skriver Peter Halldorf: "I lengden er det ikke mange som klarer å holde liv i bønnen på egen hånd. Det skal ikke mye til før man begynner å kretse omkring seg selv på en måte som gjør bønnelivet introvert. Gjennom tidebønnene vokser vi inn i en bønn der vårt forhold til Gud næres av Skriften og bæres av kirkens bønn til alle tider."

Når vi ber tidebønner ber vi sammen med hele den kristne kirke verden over. "Tidebønner gjennom året" er fylt av Guds ord fra både Det gamle og Det nye testamente fra perm til perm, gjengitt i den nye oversettelsen fra 2011, sammen med norske salmer. Den er utgitt av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Den koster 150 kroner. Med porto fra Sverige koster den 250 kroner. Den bestilles her: www.ekibs.se

Å overvinne sitt humør

"Er vi dømt til å være passive offer for våre humørsvingninger? Må vi si: 'Jeg har det kjempebra i dag' eller 'Jeg har det elendig i dag' og kreve at andre skal holde ut med humøret vårt?

Selv om det er svært vanskelig å styre sitt humør, kan man så smått beseire det ved å leve et disiplinert åndelig liv. Det kan hindre oss fra å agere ut fra det humøret vi måtte ha. Vi har kanskje ikke lyst til å stå opp om morgenen etter som vi ikke kjenner for at livet er verd å leve, for ingen elsker oss og jobben vår er bare trist. Men om vi står opp på tross av dette og tar oss tid til å lese Bibelen, be med Salmene og takke Gud for den nye dagen, slipper kanskje humøret taket på oss."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

mandag, juli 24, 2017

Markion og den nye nådelæren - intet nytt under solen

"Det som har vært, er det som skal bli, det som har skjedd, er det som skal skje. Det er intet nytt under solen," leser vi i Forkynneren.

Når man studerer mye av det som den nye nådelæren forfekter, er det til forveksling likt de strømninger som de første kristne sto overfor, og som de måtte ta en helt nødvendig og livsviktig oppgjør med. Den kristne forsamlingen er nemlig kalt til "å stride alvorlig for den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige." (Jud v.3)

Den apostoliske tro er klart og tydelig definert, så når det dukker opp retninger som klart bryter med den, så må vi være på vakt. Selv om det har sin pris å advare.

Markion het en mann som skapte store problemer for urkirken. Han kom til Rom fra Lille-Asia rundt år 140. Kort fortalt mente denne mannen at det fantes motsetninger mellom det han kalte "Skaperguden" og "Frelserguden". "Skaperguden" var kjent gjennom skaperverket og åpenbart i Det gamle testamente. "Frelserguden" derimot var ukjent frem til Jesu komme. For Markion bestod da frelsen i både å frelses fra "Skaperguden" og djevelen, og han skapte også en kunstig motsetning mellom Loven og Evangeliet. Markion endte opp med bare anerkjenne brevene til Paulus og et amputert Lukasevangelium.

Markion, som var under sterk innflytelse fra gnostikeren Cerdo, utviklet sin egen teologi. I følge ham var det nok å tro på "kjærlighetens Gud", for å bli frelst.

De første kristne forsamlingene måtte ta et tydelig oppgjør med Markon's vranglære.

En av representantene for denne nye nådelæren, en bibellærer, skrev nylig følgende:

"Vi mennesker reflekterer den guden vi tror på ...Gå ifra å reflektere Gud slik (det meste av) GT beskriver Han, til å reflektere Gud slik Jesus beskriver Han. Dette er sann omvendelse."

Uttalelsen er karakteristisk for denne mannens lære, og den ligner umiskjennelig på læren til Markion. Salomo hadde helt rett: Det er intet nytt under solen. Den apostoliske troen setter ikke noe skille mellom den Gud som åpenbarer seg i Det gamle testamente, og Han som er Jesu Kristi Far. Det samme egenskapene vi finner hos Gud i Den nye pakt, finner vi hos Gud i Den gamle pakt. Både Det gamle- og Det nye testamente presenterer et sant Gudsbilde. Og Guds vrede er omtalt begge steder. Akkurat det begrepet er stort sett fraværende i den nye nådelæren.

Situasjonen for iranske kristne særdeles bekymringsfull

Situasjonen for kristne i Iran er nå særdeles bekymringsfull. På mindre enn to måneder har 11 kristne konvertitter blitt arrestert og dømt til lange fengselsstraffer. En av de arresterte er den tidligere lederen for Den assyriske pinsekirken.

Reaksjonene fra iranske myndigheter kommer som et resultat at den kristne vekkelsen i Iran fosser fram! De forsøker å stanse den med alle midler.

Det er Senter for menneskerettigheter i Iran som melder dette. De mener situasjonen for kristne i landet er blitt forverret den siste tiden, og den var vanskelig fra før av. Kristne er anerkjent som en religiøs minoritet i Irans grunnlov, men staten forfølger de kristne og særlig muslimer som kommer til tro på Jesus.

La oss fortsette å be for våre hardt prøvede iranske trossøsken!

Det vi kjenner er ikke det vi er

"Følelsesmessig går det opp og ned for oss hele tiden. Iblant kastes vi fra lykke til depresjon, fra glede til sorg, fra indre harmoni til indre kaos. En filleting, et ord fra noen, en skuffelse på arbeidsplassen - mange ulike detaljer kan forårsake humørsvingninger. For det meste har vi vanskeligheter med å beherske dem. Det synes som om de rammer oss mer enn de rammer fremmede.

Det er altså viktig å forstå at følelseslivet ikke er det samme som det åndelige livet. Det siste er Guds Ånds liv i oss. Når vi merker at følelsene skifter må vi la vår ånd søke kontakt med Guds Ånd og minne oss om at det vi kjenner ikke er det vi er. Vi er og forblir Guds elskede barn, uansett hva vi føler."

- Henri Nouwen (bildet) i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

søndag, juli 23, 2017

Den nye nådelærens devaluering av Bibelen

Det må gå riv ruskende galt når man devaluerer Guds ord slik det nå skjer blant noen av de som forfekter den nye nådelæren. Nå handler det ikke lenger bare om at vi ikke lenger synder, men nå er det Bibelen som angripes. Egentlig er det ikke noe annet enn den gamle liberalteologien i litt moderne innpakning. Representanter for den nye nådelæren vil fortelle deg at "Bibelen er ikke Guds ord", men "den inneholder Guds ord." Akkurat det samme som liberale teologer har gjort og gjør gjennom hele kirkens historie.

Her er hva en av deres lærere forkynner: "Vi har satt Moses og profetene i GT på lik linje og gitt de lik autoritet over oss som Jesus. Vi har kalt Mosebøkene og profetiene i GT for Guds Ord, med samme autoritet over oss som Jesus, Guds Ord."

Utsagnet er problematisk på mange måter. For: Selvsagt er både Mosebøkene og de profetiske skriftene i Det gamle testamente Guds ord. Det var jo det eneste som fantes før de nytestamentlige Skriftene ble samlet og vi fikk vår Bibelske kanon. Jesus siterte ofte og mye fra både Mosebøkene og de profetiske skriftene. Dette var også de første kristnes Bibel. De hadde ikke noe annet. Det er om Mosebøkene, Profetene, Salmene og de historiske bøkene apostelen Paulus skriver:

"Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferdighet, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning."

Noen av representantene for denne nye nådelæren forsøker å sette et kunstig skille mellom Gud i Den gamle pakt og Gud i Den nye. Dette er gammelt nytt. Slik forsøkte også vranglærende krefter tidlig i kirkens historie å gjøre. Man forsøkte å presentere en vred hevngjerrig Gud i Den gamle pakt, og en mild og snill og kjærlig Gud i Den nye. Men slik er det ikke. Det er en og samme Gud både i Den gamle og Den nye pakt.

Ifølge Jesus er Skriften guddommelig åpenbaring. Det Skriften sier, det sier Gud. Dette kan man lese i Matt 5,18-19: "Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå - før alt er skjedd. Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket."

I Matt 19,4 henviser Jesus til Skriften og skapelsesberetningen når Han taler om ekteskapet: "Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen ..." Med andre ord, Han henviser til 1.Mosebok. 

Og i Joh 10,35 sier Jesus det svært tydelig: "Skriften kan ikke settes ut av kraft..." Hvilken skrift? I dette tilfelle Det gamle testamente, som disse 'nådelærerne' nå devaluerer. Hør! Godtar vi Jesu lære, må vi også godta hele Bibelen, for Jesus har satt sitt autoritetsstempel på hele boken!

"Det mest overbevisende argument for Bibelens verbalinspirasjon, er det faktum at den Herre Jesus betraktet Skriften og behandlet den ut fra dette syn. Se på slike avsnitt som Matt 19,4-5; 22,29; 23,35; Mark 7,13, Luk 23,44, Joh 5,39; 10,35. Jesus trodde og lærte at Skriften var ufeilbar. Han betraktet den som guddommelig autoritet og som den endelige domstol i alle spørsmål. Den måte han siterte Skriften på, viser dette klart. Stadig spørsmålet: 'Har dere ikke lest?' og så sa han: 'Det står skrevet.' Han setter sitt stempel på Bibelen som en historisk bok og på dens åpenbaring fra Gud. Han kommer med supplementer, men fortrenger den aldri. Han forsterker den og svekker den aldri. Han oppfyller den ifølge sin egen guddommelige misjon, og han setter aldri noe spørsmålstegn ved dens guddommelige autoritet. Jesus setter aldri Skriften til side til fordel for et møte med Gud. For ham var Skriften middelet til og prøven på dette møte med Gud. Hans grunninnstilling til Skriften tilkjennegav fullstendig tiltro." (W.A Criswell: På klippegrunn. Den kristne bokringen 1974, side 17-18. Criswell var i sin tid pastor for First Baptist Church i Dallas, Texas, og kjent for sin bibeltroskap).

La oss holde oss til Bibelen selv om det koster i vår tid. Det kostet også martyrene livet. Skulle vi svikte dem? 

Jesusmeditasjon har ført meg nærmere Jesus

Jeg kjenner på en djup takknemlighet til Herren for Edin Løvås (bildet), ikke minst for hans bønneundervisning og for at han lærte meg Jesusmeditasjonen. Ikke noe sammenlignbart har ført meg inn i Guds ord som det å bruke den enkle Jesusmeditasjonen. Stor ble derfor overraskelsen da jeg leste på Facebook om noen som advarer mot den og sammenligner den til og med med hinduistisk yoga-praksis.

Fjernere kan man vel ikke komme fra virkeligheten - og sannheten.

Jesusmeditasjonen handler om først og fremst om dette: Avsette tid regelmessig for å lese evangeliene. Ikke som passiv tilskuer, men hvor man klyver inn i beretningen og blir en del av den. Jesusmeditasjonen, slik Edin lærte, består av tre små ord:

Se Vi leser en meditasjonstekst - som alltid er en 'Jesustekst', dermed er dette snakk om en konsentrasjon om Jesus. Når jeg har lest teksten og konsentrert meg om innholdet legger jeg Bibelen min fra meg. Jeg forsøker å "gå inn i" det som skjer. Jeg ser for meg, f.eks Jesus og kvinnen ved brønnen. Setter meg ned ved siden av de to og lytter til samtalen. Jeg forsøker å leve meg inn i atmosfæren som rår omkring de to. Husk at vi er forskjellige: Noen 'ser', andre 'hører'. Når jeg så har brukt litt tid på dette går jeg til neste punkt:

Be Jeg finner noe i teksten jeg kan be for. Det kan være en ting jeg har merket meg, eller flere ting Jeg ber også om at Den Hellige Ånd må levendegjøre Jesus for meg. Jeg ber samtidig om at Guds rike må komme, og tar for meg personlige bønnebehov. Jeg skriver gjerne disse ned, sammen med tanker jeg har fått over den teksten jeg har meditert over.

Tilbe Fra bønnen beveger jeg meg over i tilbedelsen. Jeg hyller Herren Jesus for Hans storhet, Hans makt og Hans herlighet. Og så har jeg så mange ting å takke Ham for!

Dette er den enkle Jesusmeditasjonen, og som alle kan se hard dette absolutt ingen ting med Yoga eller New Age å gjøre. Dette handler ene og alene om Jesus, være i Hans nærhet og lære Ham å kjenne.

I 1986 kom Edin Løvås med boken: Minutter med Jesus. 365 enkle øvelser i Jesusmeditasjon. Utgitt på Verbum forlag. Det er en bok jeg har blitt veldig glad i og som har fulgt meg siden.


Det finnes også et hefte med 100 Jesusmeditasjoner som fremdeles kan kjøpes på Sandom eller Tomasgården retreatsteder.


Så ønsker du å bli bedre kjent med Jesus anbefaler jeg deg varmt å prøve Jesusmeditasjon!

Billedtekst: Retreatbevegelsens far i Norge er han blitt kalt, Edin Løvås. For meg personlig fikk han stor betydning. Ragnhild Helena Aadland Høen har tatt noen av de flotteste og vakreste bildene av ham. Brukt med hennes tillatelse.

lørdag, juli 22, 2017

Anam Cara - en sjelevenn

Anam Cara er kelternes ord for "sjelevenn" - en medvandrer. Livet er en reise, en vandring, og vi kunne alle trenge en å reise sammen med! I samtaler med så mange mennesker rundt om i landet i forbindelse med mine bønneseminarer, ser jeg mer og mer behovet for åndelige mødre og fedre. Som kan gå ved siden av. Oppmuntre. Støtte. Bekrefte. Veilede. Gjennom eget levd liv.

I går skrev en venn av meg noe som berørte meg sterkt. Han forteller om sin sjelevenn, som nylig gikk hjem til Herren. Jeg har oversatt deler av det han skrev fordi jeg synes det gir en god innsikt i hva en slik åndelig medvandrer, en Anam Cara, kan være. Jeg skriver kan fordi en slik sjelevenn kan være mye forskjellig.

Jeg traff Andy Raine på Shetland. Han er danser, bosatt på den hellige øya Lindisfarne. Nylig tok han farvel med en av sine beste venner, sin sjelevenn, Benny Mclaughlan. "mild, bedende, som voktet meg for det onde, som tok seg av meg," skriver Raine.

"Det første vi gjorde sammen var å lære dansen 'Servant Song'. Jeg var i Frankrike når jeg fikk beskjed om at han var gått bort, så det endte med at sang denne sangen som nok var ukjent for de fleste der jeg var. Benny Mclaughlan har vært en sann venn, kjærlig ektemann, far og bestefar. Han har også vært en forbeder, en bønnens mann, med 'hjertet til en eneboer'. Han kunne dukke opp med sekker med opptenningsved og stable dem opp utenfor terrassedøra vår, slik at vi ikke fikk åpnet den, så kjøre avgårde med det samme hjemover før han ble savnet. Jeg måtte forklare for ham at jeg heller ville ha en fem minutters prat med ham enn all veden! Hvis jeg hadde problemer og trengte hjelp til å se veien videre kunne han ringe eller plutselig dukke opp, og si at han hadde tenkt på meg eller hadde bedt for meg...

Han tilhørte 'eneboer-teamet' som jeg hadde gleden av å ta med meg til Isle of Man, vi dro til New Hampshire og til Cutchbert Island. En gang måtte Benny bare reise til Tara i Irland og da dro vi via Whithorn og stanset ved Slane hvor vi tente bål og grillet. Han laget karmen til det store ikonet av Frelseren av Andreij Rublev som jeg har i brakka mi, og han hjalp meg å gjenoppbygge vår Poustinia ved Old Bewick.

Han var så mild når han talte og så lett. En gang var han uten bil og det var greit å gå til jobb, men det plaget ham litt for da kunne han jo ikke ta opp noen haikere og gi dem skyss!

I begravelsen ble Salme 84 lest etter Benny's eget ønske. Han sang den så ofte og den var hans tilknytning til kommuniteten vår. Han var ekspert på å lage dører, men var også en dørvokter. Mange av hans arbeidskollegaer fylte opp kirken i begravelsen.

Når han ble pensjonist kom han hver dag over til øya (Lindisfarne), for å sitte på Cutchbert Island, for å velsigne de som kom forbi. Kreften og behandlingen han fikk for den gjorde ham svak, han følte på ubehag og var motløs, men nå har han reist hjem.

Han elsket pilegrimsvandringer, men denne påsken var han for dårlig til å legge ut på en. Men han kom for å velsigne oss når vi la ut på vår vandring.

Da jeg spurte ham for mange år siden om han ville være min sjelevenn svarte han bare: 'Jeg ber for deg hver dag.' Og jeg visste at han mente det. Benny hadde et sjenerøst hjerte.

Benny, du sannne sønn av Tweedmouth, Tara's fakkelbærer, med det klare øye og med latter i stemmen, jeg hilser deg."

Når jeg leser dette kjenner jeg på en djup takknemlighet for de som har vært mine sjelevenner, mine medvandrere, som jeg har lært så mye av. Har du en Anam Cara - en sjelevenn, en åndelig medvandrer?

Løven av Juda brøler, del 1

En tid nå er det et ord fra Åpenbaringsboken som har levd sitt eget liv i meg, Det er ordene fra 5,5:

"Men en av de eldste sa til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret."

Da er det interessant at dette ordet blir stadfestet for meg to ganger samme dag!

I går la nemlig James Goll, en kjent profetisk stemme i vår tid, ut en status på sin Facebook-profil Goll forteller at han nylig var sammen med sitt forbønnsteam og i den forbindelse opplevde han at han skulle deklarere: Det er tid for løven til å brøle!

"Nå da jeg har hatt tid til å tolke denne erfaringen," skriver Goll og legger til: "så forstår jeg djupere de mektige implikasjonene - både i det naturlige og i det åndelige. Løven av Juda forløser et brøl som vil få de fagne til å bli satt fri og det vil bli en mektig innhøsting av mennesker."

Så - i går kveld - da jeg var på kveldsmøtet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen - ble det sunget om Løven av Juda som brøler! Da klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. Jeg bare visste at Herren er i ferd med å si meg noe viktig. Nå setter jeg av noen dager til å søke Herrens ansikt for å få klarhet i hva det praktisk betyr for meg i min situasjon. Du skal få høre fra meg senere.

fredag, juli 21, 2017

Salt og Lys på Hedmarktoppen

Denne uken leder May Sissel og jeg tidebønner på sommerstevnet til Kristent Fellesskap på Hedmarktoppen. Hver kveld inviteres det til kompletorium etter kveldsmøtet. Vi ber Guds ord sammen. En ny opplevelse for noen. Vår erfaring er at mange blir veldig positivt overrasket over hvor velsignet det er å be Guds ord høyt.
I dag - fredag 21. juli kl.14.00 skal jeg ha et seminar samme sted med tittelen: "Det åndelige livet i livets andre halvdel. Om åndelig modning i livskriser."
Takknemlig for forbønn. Kroppen er skrøpelig, men Jesus lever!

Å se Kristus blant de lidende

Grupper såvel som individer lider. Overalt i verden finnes det store grupper av mennesker som blir forfulgt, mishandlet, blir krenket og utsatt for grusomme forbrytelser. Det finnes lidende familier, lidende venner. lidende forsamlinger, lidende etniske grupper og lidende nasjoner. I alle disse lidende mennesker må vi kunne se den lidende Kristus. De er også utvalgt, velsignede, sønderknuste og gitt for verden.

Når vi oppmuntrer hverandre til å lytte til disse menneskenes rop og arbeider sammen for rettferdighet og fred, er det Kristus vi vender oss til, Han som led og døde for verdens frelse.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

torsdag, juli 20, 2017

IS tvinger koptiske kristne over hele Egypt til å stenge sine kirker

Som jeg har skrevet tidligere her på bloggen har IS utpekt koptiske kristne i Egypt som sitt fremste terrormål. Kopterne tar nå høyde for dette og vil ikke lenger samles utendørs. Mange kirker stenger også sine dører.  Den koptiske paven, Tawadros II, har advart sine biskoper og prester, om trusselen fra IS. Og det er ramme alvor:

Siden desember 2016 har over 100 koptiske kristne blitt drept. I april ble 44 koptere drept i forbindelse med to bombeangrep mot to kirker og en måned senere ble 29 pilegrimer som var på vei til et kloster drept av terrorister med tilknytning til IS. Egyptiske myndigheter har gjort lite for å hindre at slike terrorhandlinger finner sted.

Av årsaker vi ikke kjenner er evangeliske kristne i landet ikke utsatt for samme forfølgelse som deres koptiske trosfeller. En årsak kan være at de evangeliske kristne ikke er like kjent for islamistene. Men de må likevel ikke føle seg for trygge. Kristne uansett kirketilhørighet er målskive for hatet fra islamistene.

Vi må øke bønneinnsatsen for Egypt.

Fellesskapets kropp

"Når vi samles rundt bordet og bryter brødet sammen forvandles vi ikke bare individuelt men også som fellesskap. Vi, mennesker fra ulike tider og folkegrupper, med ulik bakgrunn og historie, blir én kropp. Som Paulus sier: 'Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød.' (1.Kor 10,17)

Ikke bare som individer men også som fellesskap blir vi den levende Kristus, utvalgt, velsignet, sønderbrutt og gitt til verden. Som en eneste kropp blir vi et levende vitnesbyrd om Guds uendelige lengsel etter å samle alle folk og nasjoner som en eneste Guds familie."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen