torsdag, november 23, 2017

SISTE: Svenska Kyrkan i ferd med å innføre kjønnsnøytral gudstjenesteliturgi

SISTE: I følge svenske Dagen har nå Svenska Kyrkan godkjent den kjønnsnøyrrale gudstjenesteliturgien. 

Nå går det skikkelig utforbakke! Kristeligt Dagblad skriver at det forventes at Svenska Kyrkan i dag vil vedta en gudstjenesteordning, hvor Gud flere steder omtales som kjønnsnøytral og hvor Faderen og Sønnen sløyfes.

Svenska Kyrkan blir mer og mer politisk korrekt og er i ferd med å skrote en teologi som har holdt i 2000 år. I stedet for den tradisjonelle tekst, forelås det nå å gjøre liturgien mer 'inkluderende' i det man sløyfer "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og heller skal bruke "I Guds, den treeniges navn...". Det er Kirkemøtet som skal behandle saken, som avsluttes i dag.

Misjonspioneren Columbanus

Misjon og evangelisering er uløselig knyttet til den irske munken Columbanus, hvis minnedag feires i dag. I år 589 ble han sendt ut av klosteret sitt i Irland sammen med 12 disipler. De kom til Frankrike hvor de grunnla klosteret Luxeuil etter keltisk modell. Dette klosteret skulle bli et viktig åndelig sentrum i Europa. Tilstrømningen av noviser var stor, og det varte ikke lenge før de måtte bygge flere klostre.

Irland skulle bli det første årtusenets fremste misjonsland i Europa. Det er gripende å lese beretninger om munker som satte seg i sine skrøpelige farkoster og ba: Blås, Hellige Ånd, blås! Og så lot de seg drive av Ånden dit Ånden ville!

De irske klostrene fungerte som misjonsstasjoner, og munkene ble sendt ut til nye unådde folkegrupper. På en dag som denne burde vi sette oss ned og takke Herren for den irske misjonsarven. Våre norske kristenrøtter er jo keltiske.

Kompromissløst forkynte Columbanus evangeliet, og kom ofte på kant med herskerne. Kong Theodric forviste ham fra Luxeuil. Men Columbanus lot seg ikke stanse. Over alt forkynte han Guds ord.

Til slutt kom han til den nordlige delen av Italia hvor han grunnla klosteret i Bobbio. Her dør han to år senere, den 23. november år 615.

Og hør nå! Tilsammen ble det grunnlagt nærmere 200 klostre i Europa som alene skyldes misjonsvirksomheten til Columbanus.

Ingen gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet i kveld

Det kjennes ikke greit, men noen ganger må en bare kaste inn håndkleet: Værforholdene gjør at det ikke blir feiret gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet i kveld. Veiene er såpeglatte og vi må ta hensyn til det.

Vi ønsker dere alle en velsignet torsdag.

Overdrivelser

Vi har nok alle gjort oss skyldige i det - overdrive. Meg selv inkludert. Flere ganger. Noen evangelister har en spesiell gave i så henseende. Men det er ingen gave fra Gud. Vi legger på litt ekstra for at det skal se penere ut, vise større fremgang, gjøre tjenesten man står i større enn den er og komme ut i et bedre lys. Så jeg kan få sole meg.

Men det er en synd.

Men vi synes vel kanskje ikke det er så farlig. En liten 'hvit' løgn, en liten 'overdrivelse'. Men Gud ser annerledes på det. 

"Lyv ikke for hverandre, siden dere har avkledd dere det gamle menneske med dets gjerninger." (Kol 3,9)

Det er djevelen som er løgnens far, sier Jesus, jfr Joh 8,44.

"Løgnere," skriver apostelen Paulus "strider mot den velsignede Guds herlighets evangelium" (1.Tim 1,10-11)

Og, det mest alvorlige av alt: løgnere kommer ikke inn i himmelen! "Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den som gjør den uren eller er årsak til styggedom eller løgn ..." (Åp 21,27)

Jeg tror overdrivelser gjør Guds Ånd sorg. Vi trenger å omvende oss fra dem, og leve helt i lyset med våre liv. I den alvorlige tiden vi lever i må vi alle leve sant og helt ærlig.

onsdag, november 22, 2017

Til minne om C.S Lewis

Det er mye som kunne skrives på minnedagen for C.S Lewis i dag. Forfatteren av bøkene om Narnia er jo så mangefasettert. Vi kunne bruke ord som lærd, apologet, filosof. Alt passer. Personlig er det hans ærlighetsteologi etter sin kones død, som har betydd mest for meg. I boken "En sorg som min", som Luther forlag ga ut i 2010, skildrer han hudløst, så utildekket, sin sorg at når den utkom første gang valgte Lewis å utgi den under pseudonym.

Selv mistet han barnetroen under studietiden. 15 år gammel bekjente han åpent at han var ateist. Troen skulle han finne tilbake til gjennom vennskapet med J.R.R Tolkien, Charles Williams og G.K Chestersons. For den spesielt interesserte anbefaler jeg boken "The Inklings", skrevet av Humphrey Carpenter, en bok han vant Sommerset Maugham Award for. Min utgave er fra 1981. Den skildrer det unike vennskapet mellom Lewis, Tolkien og Williams.

Det var kanskje de lange samtalene med Tolkien, som Lewis forsøkte å argumentere imot, at Lewis som den bortkomne vendte tilbake til Gud. Han skildrer det slik: 'motvillig, kjempende, sparkende og speidende i alle retninger for å finne en måte å flykte på.' Dette skjedde i 1931.

Til tross for samtalene med Tolkien, som var katolikk, ble C S Lewis, eller Clive Staples Lewis, anglikaner. Etter hvert skulle han bli svært fascinert av Den ortodokse kirke. Det skjedde i forbindelse med et besøk på Rhodos hvor han fikk del i den ortodokse liturgien for første gang. Etter det foretrakk han den.

Han skrev apologetikk, altså trosforsvar, oppbyggelsesbøker - prøv deg på hans bok om Salmene! - og barnebøker. Jeg har allerede nevnt Narnia-bøkene, som også er blitt filmatisert.

Den innbitte piperøkende ungkaren møtte den store kjærligheten i Joy Gresham, som han giftet seg med i 1956. Hun var en jødisk kvinne som hadde kommet til tro på Jesus. Da de giftet seg hadde hun allerede fått diagnosen kreft i skjelletet. De to fikk fire år sammen.

I 1963 måtte Lewis forlate universitetet i Cambridge. Da hadde han vært professor i litteratur siden 1954. Årsaken var at han hadde pådratt seg et hjerteproblem. Han døde 22. november samme år. Nyheten om hans død ble overskygget av mordet på John F. Kennedy som fant sted samme dag.

Tre forkynnergaver til Norge

I dag fikk jeg lyst til å hedre tre forkynnere som hver på sin måte utrettelig løfter frem Guds ord i denne nasjonen.

To av dem har spesiell interesse for Israel og Guds løfter til landet og folket. Jeg tenker på Gordon Tobiassen og Terje Berg. Den tredje er sangevangelisten Lennart Larsson.

Mil etter mil legger de bak seg på landeveien hvert eneste år. Med stor troskap mot Guds ord, med Jesus i sentrum, tråler de bygd og by og løfter fram evige sannheter. En av de tingene jeg virkelig verdsetter med dem er dette: ingen bygd for liten, ingen menighet for liten - alle skal få høre! Det verdsettes av mange.

Vi lever i en tid med mye forvirring og mye åndelig mørke. Da takker jeg Herren for at Han har reist opp disse tre som det ikke er noen tvil om hvor står. De står alle tre ufravikelig på Guds ord. For dem er Bibelen Guds autoritative ord, guddommelig inspirert og evig gyldig, eneste rettesnor for liv og lære.

Mens Gordon Tobiassen og Terje Berg er utpregede bibellærere så er Lennart Larsson evangelisten. Han synger seg inn i våre hjerter, og forkynner om Jesus, så mennesker kommer til tro. Varmt, inderlig, ydmykt er hans varemerke.

Jeg kjenner på djup takknemlighet til Gud for disse tre Guds menn, og ber om helse, beskyttelse, fremgang og Guds fred over deres liv. Måtte Herren reise opp mange forbedere som ber for dem og heier på dem, og måtte de få mange, mange år til i tjenesten-


Terje Berg.


Lennart Larsson.

Kona til fengslet vietnamesisk pastor henvender seg til FN

Helt siden pastor Nguyen Trung Tan (bildet) ble arrestert for å ha deltatt i en aksjon for menneskerettigheter i Vietnam, har hans kone Nguyen Thi Lanh og deres barn blitt trakassert av landets myndigheter.  Deres datter lider av depresjon, og har gått ned over 20 kilo på grunn av de belastningene dette har påført familien. Politiet skal til og med ha beslaglagt en pengegave som skulle brukes til medisinsk behandling av datteren. Familien ble anklaget for å ha mottatt penger fra terrorister.

Nå har Nguyen Thi Lanh kontaktet FNs høykommisær for menneskerettigheter og ber dem om å intervenere og stanse vietnamesiske myndigheter og deres trusler mot familien.

Pastor Nguyen Trung Tan ble arrestert i juli i år etter at han deltok i en demonstrasjon for menneskerettighetene i Vietnam. Vietnamesiske myndigheter har anklaget ham for 'handlinger i den hensikt å kaste kommunistregimet'. Hans kone har ikke sett ham siden arrestasjonen.

Fellesskapslivets frukter

"Samfunnet vårt oppmuntrer individualismen. Vi får stadig oppfatningen at alt vi tenker, sier eller gjør er en personlig prestasjon som fortjener spesiell oppmerksomhet. Men som mennesker som tilhører de helliges samfunn vet at det som har åndelig verdi ikke er et resultat av personlig prestasjon men frukten av et liv i fellesskap.

Hva vi enn vet om Gud og Guds kjærlighet, hva vi enn vet om Jesus - Hans liv, død og oppstandelse - hva vi enn vet om kirken og dens liv, er det ikke noe som vi har kommet på og bør belønnes for. Det er en kunnskap som er blitt formidlet for oss gjennom tidsaldrene fra Israels folk og profetene, fra Jesus og de hellige og fra alle som har vært med og formet våre hjerter.

Den sanne åndelige innsikten tilhører de helliges samfunn."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

tirsdag, november 21, 2017

Lance Lambert om Guds ord

I en uklar, mørk, forførerisk tid, hvor stadig flere innen den nye nådebevegelsen og andre vraker Guds ord, er jeg så takknemlig for at Lance Lambert (bildet), en anerkjent og pålitelig profetisk røst i vår tid, etterlot seg en tydelighet hva angår synet på Bibelen. Fra en tale han holdt for en tid tilbake (Prepared by Understanding God's Goals), har jeg oversatt følgende:

"Guds ord inneholder ikke Guds ord, det er Guds ord. Bibelen inneholder ikke bare Guds ord, den er Guds ord. Den er ikke bare en del av Herrens råd, den er hele Herrens råd. Vi trenger som aldri før, i de dagene som ligger foran, hvor et angrep av kolossale dimensjoner blir rettet mot autensiteten og relevansen av Guds ord å være de hvis ordet blir funnet. Vi må være de som Kristi ord bor i. Guds ord skal være plantet i oss. Det skulle vokse i oss.Vi ttenger Guds ord som aldri før."

Hinduer med brennende fakler truer med å angripe kristent barnehjem

En katolsk biskop i den indiske delstaten Madhya Pradesh ber nå indiske myndigheter beskytte de kristne i denne delstaten mot angrep fra radikale hinduer.

10. november marsjerte en stor gruppe radikale hinduer med brennende fakler gjennom gatene i Sagar-distriktet. De fremsatte en rekke høylydte trusler mot den kristne befolkningen. Den samme gruppen truer nå med å angripe kristne, om ikke myndighetene stenger døra til flere kristne institusjoner som driver veldedighetsarbeid. De radikale og nasjonalistiske hinduene anklager de kristne for å drive misjonsvirksomhet og at de bruker arbeidet blant de fattige som et skalkeskjul for denne virksomheten.

Marsjen hvor så mange bar brennende fakler opplevdes svært skremmende. Om ikke myndighetene stenger døra til disse veldedighetsorganisasjonene, har de radikale hinduene truet med å angripe et kristent barnehjem.

La oss huske å be for våre forfulgte trossøsken i India.

Hjerter så vide som verden

Når vi blir oss bevisst at vi er en del av de helliges fellesskap utvides våre hjerter slik at de rommer hele verden.

Den kjærlighet vi kjenner er ikke bare vår kjærlighet - kjærligheten fra Jesus og de hellige lever i oss. Når Jesu Ånd lever i våre hjerter, lever der også alle som har levd i Hans Ånd. Våre foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, våre lærere og deres lærere, våre pastorer og deres pastorer, våre åndelige ledere og deres ledere - ja, alle de hellige menn og kvinner som utgjør den lange kjærlighetslinjen gjennom historien - finnes med der Jesu Ånd velger å bo.

De helliges fellesskap er ikke bare et nettverk av mennesker som har bånd til hverandre. Det er først og fremst våre hjerters fellesskap.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

mandag, november 20, 2017

Hver femte pinsevenn i Europa tilhører rom-folket

En ny undersøkelse viser at hver femte pinsevenn i Europa er fra rom-folket. Man regner med at det finnes fem millioner pinsevenner i Europa, og 800.000 av disse er rom-folk.

Undersøkelsen presenteres denne uken i Newsweek Magazine.

Det er flere årsaker til dette. Den svenske avisen Dagen peker på følgende:

1. Pinseforsamlingene er åpne for dem.

2. Pinsebevegelsen har ikke noen belastet fortid når det gjelder rom-folket. De har ikke vært med på å undertrykke dem, slik som de statlige kirkene i flere europeiske land har gjort.

3. Pinsebevegelsen har verdsatt rom-folket og de reisendes kultur og satt pris på musikken og den muntlige fortellertradisjonen.

4. Pinsebevegelsen er organisert i frie forsamlinger, noe som gjør at rom-folket kan beholde det man vil i form av slektsforhold og hierarkier i gruppen.

5. I den romerske pinsevekkelsen er det en vanlig oppfatning at rom-folket er et slags eskatologisk tegn - noe som har med de siste tider å gjøre. Enkelte mener at rom-folket representerer en av Israels 12 tapte stemmer. Andre er opptatt av at de representerer de fattige og marginaliserte gruppene som Jesus innbød til selskap.

6. Pinsebevegelsen har et sterkt sosialt arbeid og mange av rom-folket er fattige og får hjelp fra pinsevenner.

Her er artikkelen i svenske Dagen:

http://www.dagen.se/dokument/var-femte-pingstvan-i-europa-ar-rom-1.1057543

Tålmodig venting

Hvordan venter vi på Gud? Vi venter i tålmodighet. Men det innebærer ikke passivitet. Å vente tålmodig er ikke som å vente på at bussen skal komme, at det skal slutte å regne eller at solen skal stå opp. Det er en aktiv venting da vi lever helt og fullt i nuet for å finne spor av Ham vi venter på. 

På latin er ordet for tålmodighet beslektet med et verb som betyr 'lide'. Å vente tålmodig er å lide seg gjennom nuet - en lidelse som man får smake helt og fullt - og la de frøene som såes i den jord vi står på gro så de vokser og blir sterke planter.

Å vokse tålmodig innebærer alltid å være oppmerksom på hva som skjer foran våre øyne og der få oppdage det første glimtet av Guds herlige ankomst.

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

søndag, november 19, 2017

Gode nyheter fra Irak: Det skal bygges en kristen grunnskole i Basra

For første gang siden 1970-tallet har en kirke i det sørlige Irak fått tillatelse til å bygge og drive en kristen grunnskole. Det er meningen at den skal stå ferdig i september 2018.

Hit skal gå muslimske barn få komme for å få skoleundervisning.

At skolen nå blir en realitet er svært betydningsfullt på mange måter, og det er oppsiktsvekkende at den skal bygges i et område hvor det finnes få kristne. Mange av de kristne som befinner seg i dette området av Irak har bakgrunn som muslimer, men er kommet til tro på Jesus. Skolen skal bygges i Basra, på grensen mellom Kuwait og Iran. Et svært utfordrende sted å være en bekjennende kristen.

Det er Asia News som skriver om dette og de siterer den khaldeiske biskopen, Alhava Habib Jajou, som er biskop i Basra. Han sier at hensikten med skolen er 'å proklamere Guds rike'. Skolen skal bygges i et område av Basra som heter Tuwaisah. Seks lærere vil få heldagsjobb her.

Jeg håper mange av bloggens lesere vil føre denne skolen opp på bønnelisten sin.

Gjenvisitt i Skien frikirke

May Sissel og jeg befinner oss i Skien, nærmere bestemt i vakre Skien frikirke. Vi trives så godt blant våre lutherske venner. Det er to og et halvt år siden vi var her første gangen. I går ettermiddag holdt jeg et seminar som handler om å kjenne Gud, om å leve i Guds nærvær. Det ble godt mottatt.

I dag skal jeg tale i forbindelse med søndagens gudstjeneste kl.11.00, og jeg vil tale om kraften som utløses når vi lyser Herrens velsignelse over et menneske eller et sted. Akkurat dette budskapet har jeg delt i mange menigheter dette året, og vi har sett at det forløser noe i den åndelige verden. Velsignelse er ikke et tomt rituale, men virkekraftige ord som formidler Guds favør til menneskene. Jeg gleder meg virkelig til gudstjenesten.

Dette er siste overnattingsturen for i år. Vi har fortsatt noen gudstjenester igjen i 2017:

3. desember taler jeg i Råde frikirke kl.11,00
10. desember i Brumunddal baptistkirke kl.11.00.

Du er hjertelig velkommen om du er i nærheten.

lørdag, november 18, 2017

Endelig gode nyheter for kristne koptere i Egypt

Endelig gode nyheter fra Egypt! Guvernøren i Minya vurderer nå å gi tillatelse til å bygge en kirke til ære for ofrene buss-massakren i mai hvoe 28 koptiske kristne så brutalt fra frarøvet livet.

Som om ikke det var nå har også koptisk kloster, også dette beliggende i Minya, endelig fått tillatelse til å bygge en beskyttelsesmur rundt sin eiendom. Behovet er prekært. I 2011 ble dette klosteret utsatt for et væpnet angrep. Det er snakk om Abu Fana klosteret som ligger utenfor landsbyen Qasr Hur, omlag 250 sør for Kairo. Klosterkirken er fra det 6-århundre.

Det er World Watch Monitor som melder dette.

Tegn og undergjerninger

Vekkelse og under og tegn fulgte i sporene til han som skulle få tilnavnet 'thaumatourgós' - undergjøreren, hvis minnedag vi feiret i går. Når Gregor ble biskop i Neocaesarea i Pontos, som ligger på sørkysten av Svartehavet i dagens Tyrkia,  på 200 tallet var det bare 17 troende i den byen. I de årene han fikk være biskop her fikk han være med på en vekkelse som førte til at en stor del av befolkningen kom til tro. Men forfølgelse og pest gjorde sitt til at når Gregor gikk av som biskop var det nøyaktig det samme antallet som når han begynte.

Gregor hadde en stor kjærlighet til Bibelen. Det skyldes ikke minst et møte med Origenes. Gregor ble født omkring år 213 inn i en velstående familie, men foreldrene var ikke kristne. Hans far dør når Gregor er bare en ung gutt. 14 år gammel blir han introdusert for den kristne tro. Fortellingen om Jesus griper ham sterkt. Ca år 233 reiser han sammen med sin bror, Athenodorus, og en søster de til det daværende Palestina. Til Cæsarea, hvor søsteren skulle møte sin mann som var stasjonert der. Da oppdaget de at Origenes, som var leder for et teologisk seminar i Aleksandria, bodde her. Det var gjennom å studere livet til Origenes og lytte til hans undervisning at Gregor og broren, ble grunnfestet i sin tro og overbevisning.

Gregor skriver om Origenes: "Han brant av en flammende kjærlighet til Guds ord, en kjærlighet han tente i oss alle som lyttet til ham."

Ilden som ble tent i Gregor førte til at han forfattet flere bøker. Han skrev blant annet et verk om Treenigheten og en trosbekjennelse. Dessuten var han opptatt av å ta vare på minnet om de som hadde gitt sine liv for Jesus og endt som martyrer. Deres minnedager måtte feires!

Gregor av Nyssa som skrev en biografi om Gregor Undergjøreren gjør rede for de mange under og tegn som skjedde ved denne mannens tjeneste. Han brant etter å vinne mennesker for Jesus. Blant annet ble minnedagene for martyrene brukt til slik utadrettet virksomhet, da disse tiltrakk seg manges nysgjerrighet. Undergjerningene førte også mange til tro på Jesus.

fredag, november 17, 2017

Løsningen på et merkelig skriftsted

Jeg holder på å lese profeten Jeremia for tiden. I dag var jeg kommet til kapittel 32, og den siste delen av vers 35 fanget min oppmerksomhet. Jeg synes det var så merkelig. I 2011-oversettelsen lyder det slik: "... det har aldri vært i mine tanker at de skulle gjøre noe så avskyelig og slik få Juda til å synde..."

Ser du for deg at en allmektig Gud skulle si: "Det der så jeg ikke komme ..."?  Det gjør ikke jeg. Da ville Han jo ikke være en allmektig, allestedsnærværende Gud.

Så hva menes med disse ordene? Jeg fant frem den hebraiske teksten og konsulterte flere bibeloversettelser, og ble ikke særlig klokere. Flere av de kjente bibeloversettelsene på engelsk: NASB, NIV, KJV, NKJV, RSV bruker ordet "mind", altså "sinn". Jeg slo også opp i flere bibelkommentarer uten at jeg kunne finne at noen av disse solide verkene hadde behandlet spørsmålet.

Men så gjorde jeg en liten oppdagelse, som ble meg til hjelp.

Septuaginta, den greske oversettelsen av det hebraiske Gamle testamente, bruker ordet "kardia", altså "hjerte". Da blir det ikke så vanskelig å forstå. Både Norsk Bibel 88 og Bibelen Guds Ord bruker det samme uttrykket - hjerte.

Det forstås i den sammenheng ordet brukes i Jer 32,35 som at det ikke var Guds intensjon, Guds opprinnelige tanke, at folket ikke skulle gjøre noe slikt. At de gjorde det forutså Gud, men det var ikke slik Han ville det. Han er med andre ord ikke uvitende, heller ikke uforutseende.

Når man har dette i bakhodet, er ikke oversettelsen til Bibelselskapet så dum. Da kan man forstå at det slett ikke var Guds tanke at det skulle gå som det gjorde for de denne teksten er rettet mot. Ikke at Gud ikke hadde forutsett dette.

Norsk Bibel 88/07 gjengir ordet slik: "... og det var ikke oppkommet i mitt hjerte at de skulle gjøre denne vemmelige gjerning ..."

Bibelen Guds Ord, revidert 2017, gjengir det slik: "Det kom ikke opp i Mitt hjerte at de skulle gjøre denne avskyeligheten ..."

Reinhard Bonnke avslutter sin tjeneste som evangelist i Afrika

Alt har sin slutt. 12. november talte Reinhard Bonnke på sitt aller siste møte i Afrika, og avsluttet på den måten sin offentlige evangelisttjeneste med massemøter. Siden 1960-tallet har den tyske evangelisten, med sitt store motto: Afrika skal bli frelst, trålet dette kontinentet og andre verdensdeler, og sett store antall mennesker komme til tro. Folk som skal ha rede på slikt snakker om millioner.

Og det kom folk til det siste store korstoget også! To millioner! Fra Ghana, Kamerun, Togo, Benin, Mali og selvsagt Nigeria. Bonnke elsker Nigeria, det er her han har sett flest komme til tro på Jesus i sine møter.

77 åringen skulle nå gi stafettpinnen videre. På sin entusiastiske måte talte han om betydningen av at foreldre leder barna sine til Jesus.

- Se til at barna dine ikke følger deg når du synder. Vi har ikke bare bortkomne sønner, men bortkomne foreldre også, sa Boonke.

Stafettpinnen ble for noen år siden overrakt en ung evangelist, Daniel Kolenda, en femte-generasjons forkynner, fra USA. Om Bonnke ikke skal tale mer? Det skal han nok, men de store massemøtene for hans vedkommende er det nå satt punktum for.


Evangelist Reinhard Bonnke har levd for 'å plyndre helvete og befolke himmelen'. Det gjorde han blant annet gjennom verdens aller største telt. Når det ble for lite tok han i bruk store arenaer som kunne komme hundretusener av mennesker. Ved et korstog år 2000 samlet han seks millioner - 6 - i Lagos, Nigeria. For mange unge evangeliser er han det store forbildet.

Noen tanker etter en ukes opptrening

Mestringsfølelse - jeg har smakt på det ordet denne uka. Jeg har føyd til et ord foran: manglende. Altså: manglende mestringsfølelse. Slik kan den første uka på opptrening for Parkinsons pasienter oppsummeres. Og deretter kan det settes punktum. Et foreløpig endelig punktum.

For det blir ikke mer opptrening for meg nå. Opplegget er altfor ambisiøst på det stadiet jeg befinner meg i sykdommen. Masse trening innendørs i høyt tempo. Skulle nesten tro vi var på spinning. Onsdag, en tre og en halv times tur opp på en topp, og uteaktiviteter etterpå! Det ble ingen opptur for meg, for å si det sånn. Heller en kraftig nedtur. Opplegget onsdag var riktignok frivillig, men du får ingen mestringsfølelse av slikt. En tur på 20 minutter er mer enn nok for meg. Da blir jeg helt kjørt. Svimmel. Uvel. Man blir faktisk ganske motløs av å lese dagsprogrammet! Jeg har også hjerte- og lungeproblemer. Tirsdag serverte de like så godt salat til lunsj. Litt lettere å få i seg en suppe, men likevel utfordrende. Onsdag ble jeg heller hjemme.

Høyrehånda er ikke med på samme måte som før. Det skaper problemer når jeg for eksempel skal fylle bensin. Har ikke krefter nok til å klemme inn håndtaket på bensinslangen. Å løfte en flaske med ketchup for å ha ketchupen på en pølse går heller ikke. Den er altfor tung, for meg. Dette er bare to av mange hverdagsutfordringer. Tårene kommer ofte. Man blir fortvilet innimellom over at man ikke klarer så enkle ting.

Ergoterapeuten fortalte meg at NAV sponser med hele 2000 kroner hvert fjerde år til hjelpemidler jeg kan komme til å trenge. Da må jeg skrive under på at de tingene jeg skaffer meg for de pengene er NAV's eiendom og må leveres tilbake når jeg ikke trenger dem. I say no more.

I går snakket jeg med fysioterapeuten og fastlegen min samt kursstedet. Vi er enige om at dette opplegget ikke passer for meg. Kursstedet tilbyr et spesialtilpasset opplegg på dagtid 2-3 dager i uken. Et lavterskel tilbud for sånne som meg. Det er jeg glad for, men det blir kanskje senere. Akkurat nå er jeg bare sliten, mestringsfølelsen er borte. Jeg skal snakke med dem i dag, så får vi se hva det blir.

Jeg er glad May Sissel og jeg skal til Skien frikirke lørdag og søndag hvor jeg skal ha seminar lørdag og tale i forbindelse med gudstjenesten søndag. Jeg kjenner stor glede over at Herren ikke har trukket kallet tilbake og at det å undervise og tale fortsatt gir meg krefter og glede. Selv om jeg skjelver. Jeg tør ikke tenke på hva som vil skje om det også skulle tas fra meg. Hurra for menigheter som forsatt kan bruke et skrøpelig kar.