søndag, januar 31, 2010

Hva skal vi med fiender når vi har slike venner?

Av og til lurer man på hva man skal med fiender, når man har slike venner som Inger Lise Hansen. Neida, vi er ikke i slekt, selv om vi har samme etternavn. Kristelig Folkepartis Inger Lise Hansen har hjulpet meg til å bli enda mer sikker på at jeg ikke skal stemme ved neste valg. For hør bare - og glem ikke hvilket parti hun representerer:

Inger Lise Hansen vil:

* Ha borgerlige homofile "ekteskap"
* Endre partiets Israels-politikk, som innebærer å si nei til sikkerhetsgjerdet og droppe forslaget om å flytte ambassaden til Jerusalem.
* Vinmonopol i alle kommuner
*Fjerne kravet om kristen bekjennelse for å være medlem av partiet

Det er sikkert mer også. Men det holder i grunnen for meg.

Kristelig Folkeparti er i fritt fall. Merkelig i grunnen at de ikke spør hvorfor bibeltro kristne forlater partiet. Kan det ha noe å gjøre med Inger Lise Hansen og hennes liberale politikk å gjøre. Hansen-linjen vil føre partiet utfor stupet. Grunnfjellet partiet har bygget på sørger Hansen og andre med henne for å pulverisere.

Men at Inger Lise Hansen er helt moderne og helt politisk korrekt er det vel ingen som helst tvil om. Heller ikke at hun får mange sympatisører - utenfor partiet.

Inger Lise Hansen får ikke min stemme. Jeg tror tiden for å avlegge stemmer ved valg er over for min del.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=591429

http://www.vl.no/samfunn/article4835596.ece

Å utvikle en kultur for disippelskap i vårt fellesskap, del 3

Her følger tredje del av Floyd McClungs (bildet) undervisning om disippelskap:

2. Godt såkorn. Å ha det rette såkorn er essensielt. Jesus lærte sine disipler å så evangelie-såkorn i rikelig grad.

Såmannen i lignelsen om såmannen sådde ekstragavant, nærmest sløste med såkornene. Han kastet såkornene ut overalt. Overalt hvor det finnes en fruktbærende, reproduserende bevegelse på jorden i dag, så er det en overflødende spredning av evangelie-såkorn. Hvis jordsmonnet i denne lignelsen er hjertet til menneskene, så er såkornet evangeliet, de gode nyhetene om Jesus Kristus. Det er ikke menigheten, eller gode programmer, det er ikke teologi eller lære. Det er Jesus. Ikke forsvar "kristendom" , ikke diskuter lære. Så Jesus! Del Ham, snakk om Ham, fortell mennesker om Ham, fortell din historie om hvordan du ble kjent med Jesus. Ikke skam deg. Ikke frykt. Gjør dette i hver samtale, og i en hver relasjon.

3. Villige såmenn. Jesus lærte sine disipler å så såkorn alle steder de var. Ikke kjøp deg inn i relativismen, toleransen i vår kultur. Reis opp mennesker som er kulturelt engasjert, men radikalt lydig for å dele evangeliet. Lær mennesker hvordan de kan overkomme sin frykt. Hjelp dem til å kunne fortelle sin historie.

4. Du må vanne jordsmonnet. Vannet er bønnen. Å be for jordsmonnet gjør at vi elsker byen og vår generasjon på den måten Jesus gjorde. Det forbereder våre hjerter til å tro for en innhøstning. Bønn forløser tro i våre hjerter. Be for høsten. Bønn er essensielt for at vi skal se en innhøstning. Det er vannet som sørger for at såkornet vokser. Det er Guds måte å invitere oss inn i et avhengighetsforhold av Ham og for dem som Han drar til seg. Utvikle en bønnekultur. Tidlig morgenbønn. Bønnevandringer. Tider av 24 timers bønn. Halve bønnenetter. Faste og be. Bønn i forbindelse med alle samlinger. Be i samtaler med en og en, i små grupper, slik at mennesker kan komme til å kjenne og reprodusere Jesu liv.

(fortsettes)

Mandag begynner Ninivefasten


I går avsluttet vi fasten for Norge. Mange har tatt del i denne bønn- og innvielsestiden. Det er jeg takknemlig og glad for. Snart trer vi inn i Den store fasten - den lange ferden mot den lyse Påsken. For meg har det blitt mer og mer betydningsfullt å leve med i kirkeåret. Det gir en egen rytme og farge til livet.

Tre uker før Den store fastens begynnelse inntrer i de orientalske kirkene - blant syrere, koptere og armenere - den såkalte Ninivefasten. I den økumeniske kalenderen jeg følger inntreffer den mellom mandag 1.februar og onsdag 3. februar.

Navnet Ninivefasten har den fått fra den fasten som folket i Ninive tok del i. De fastet i tre dager som en følge av at budskapet Jona formidlet fra Gud traff dem i hjertet.

For syrerne, kopterne og armenerne er dette det vi kan kalle en streng faste. De identifiserer seg med den omgivne kulturens likegyldighet for sannhet og rett. Og roper sin nød til Gud.

Mandag begynner jeg lesningen av Jona. Det ser jeg frem til. Jeg synes det er veldig interessant at Jesus taler om Jona. Noen av de skriftlære og fariseerne krevde å få et tegn fra Jesus. Da sier Han:

"En ond og utro slekt søker etter tegn. Men ikke noe tegn skal gis den, bortsett fra profeten Jonas tegn. For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte." (Matt 12,38-40)

Det finnes de som fnyser foraktelig av historien om Jona i hvalfiskens buk, og kaller den en myte. Jesus på sin side anerkjenner Jona som profet, og taler om det som skjedde med Jona som noe som faktisk har skjedd. Det bør vi legge oss på sinne.

Jona-boken er Kristusforkynnelse! Jesus bruker det som skjer med Jona som et bilde på sin egen død og oppstandelse. Vi får se om jeg ikke kommer tilbake med en liten smakebit fra min egen lesning av denne boken, litt senere på bloggen. Senere kommer jeg til å skrive en artikkel om Den store fasten og dens betydning for våre liv.

Frem til mandagens Ninivefaste tar til, skal jeg fryde meg nok en gang over søndagen - Kristi oppstandelsesdag.

Bildet viser en koptisk munk som bøyer seg i ærefrykt og tilbedelse av Kristus.

lørdag, januar 30, 2010

Laget hull i isen for å kunne døpe tre nyfrelste



De var ikke redd for kulda de tre som ble døpt i en isråk, ved et reabiliteringssenter i Komi i Russland 17. januar. Det er andre gang i rehabiliteringssenterets historie at det ble forrettet dåp. De tre hadde tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre og ønsket å bli døpt så fort det lot seg gjøre. Dåpen ble forrettet av Gutyar Vasilij Ivanovich, pastor i den lokale baptistmenigheten.

Brannen som ødela First Baptist Church i Temple var påsatt

Brannen som ødela det historiske kirkebygget til First Baptist Church i Temple 19. januar var påsatt. Det slår politietterforskningen fast som nå er blitt offentliggjort. Kirkebygget ble totalskadet i brannen.

Det var et hardt slag for menigheten å få vite at brannen var påsatt. Politiet etterforsker nå brannen som en kriminalsak. Store uerstattelige verdier gikk tapt i brannen, blant annet et stort pipeorgel.

Du finner mer om brannen i First Baptist Church i Temple på bloggen for lørdag 23. januar.

En glede å undervise på Oases treningsskole


Det var både spennende og givende å være sammen med de 60 elevene på Oasebevegelsens treningsskole i Bredtvedt kirke (bildet) i går. Undervisningen fortsetter i dag. I går snakket jeg om det personlige bønnelivet i en sesjon, og i neste om det å bære bønnebyrder. Dagens undervisning handler om kontemplasjon og om bønn for kristen enhet.

I går talte også Jesse Karenga fra Kenya, som er mannen som fikk kall fra Gud til å utfordre norske kristne til å faste for landet vårt i januar måned. Det var et spennende møte med en heldedikert mann, som lever hva han preker. Det har vært en stor glede å få lov å ta del i dette undervisningsopplegget som Oase bevegelsen har tatt initiativet til, og det var en veldig lydhør forsamling. En god bønnevenn fra Bergen ba for meg mens jeg underviste, og det er jeg så takknemlig for. Det gjorde at det var en åpen himmel over meg. Takk skal du ha Liv.

Tema for 27 dagen i fasten for Norge januar 2010


Styrk apostelgaven i menigheten i Norge

Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd. I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjeneste for Gud. Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria. Jeg har alltid satt min ære i å forkynne bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll som andre har lagt. For som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. Rom. 15. 15‐21.

For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning. I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. 1. Kor.3. 9‐10.

Dette er siste dagen i fasten for Norge januar 2010.

fredag, januar 29, 2010

Tyske kristne får ikke drive hjemmeundervisning - får politisk asyl i USA

Det tyske ekteparet Hannelore og Uwe Romeike og deres fem barn (bildet) har fått politisk asyl i USA. En amerikansk domstol betrakter tysk skoleplikt som religiøs forfølgelse.

Det er en domstol i delstaten Tennessee som har gitt familien medhold i at den blir forfulgt på religiøst grunnlag.

Det var i 2008 at familien Romeike flyktet til USA. De ville ikke sende sine barn i tysk skole, men undervise dem hjemme. Familien, som er kristne, har i mange år kjempet for at barna skulle få hjemmeundervisning, ble nektet dette av tyske myndigheter. I oktober 2006 kom tysk politi på døra til familen Romeike og hentet barna med makt. Dette skjedde i delstaten Baden-Württerberg. Barna stakk av fra skolen og hjem til foreldrene, som er bøtelagt en rekke ganger fordi de har gitt barna undervisning hjemme.

I novemeber 2007 bestemte Tysklands øverste domstol, Forbundsforfatningsdomstolen, i en lignende sak, at staten i særskilte tilfeller har rett til å tvangsfjerne barn fra foreldre, hvis de nekter å sende barna til skole.

Det er enda et eksempel på at det blir stadig vanskeligere for kristne foreldre å oppdra egne barn i Europa. Flere steder stemples frie kristne forsamlinger som farlige sekter. Det har skjedd både i Frankrike og Belgia. Det er flere ting som tyder på at vi står overfor en forfølgelse av kristne også i Vest-Europa, og at det blir vanskeligere og vanskeligere for kristne som tar Guds ord på alvor å følge sin overbevisning. Oftere og oftere vil vi høre om kristne som vil bli sjikanert, og få innskrenkninger i religions- og ytringsfriheten.

Du kan lese mer her:

http://www.vl.no/verden/article4831416.ece

Tema for den 26 dagen i fasten for Norge 2010


Styrk hyrdegaven i menigheten i Norge.

Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner. 1. Pet. 5.2‐3.

Herren skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land. Han skal gi deg nye krefter, så du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter. Jes. 58. 11.

torsdag, januar 28, 2010

Pave Johannes Paul pisket seg



Pave Johannes Paul II pisket seg med en lærrem fordi han ville ligne Jesus.

Det er kommet for dagen i forbindelse med den helgenforklaringsprosess som nå pågår i Romerkirken. Piskingen var en botsøvelse.

Det var i går at Slawomir Oder, presten som har hatt i oppdrag å grundig utrede om Karol Wojtyla er verdig å bli opphøyd til helgen i Den romersk katolske kirke, publiserte sin bok. Der fremgår det at den nærmeste kretsen rundt den forrige paven kunne høre at han pisket seg.

"I hans garderobe, blant alle hans klær, hang det et spesielt lærbelte på en krok, og det brukte han som en pisk. Han tok det alltid med seg når han dro til Castel Gandolfo," skriver Oder i boken sin.

Slawomir Oder forteller også at i sin tid som biskop i Polen sov Karol Wojtyla på gulvet som en selvfornektelses og askesepraksis.

Man blir uendelig trist av å lese slikt. Paven som hevder å være Kristi stedfortreder på jord kjenner altså så lite til evangeliet! En skulle jo tro at den tidligere paven hadde lest Ef 2,8-9:

"For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg."

Men det er tydelig at evangeliets mektige frelsesbudskap må ha vært ukjent for paven. Så også ordene til apostelen Paulus i Kol 2,23:

"Slikt har nok ord for å være visdom med sin selvvalgte gudsdyrkelse, ydmykhet og mishandling av kroppen. Men de er ikke av noen verdi ..."

Jesus tok på seg all verdens synd - også pavens! Det var Jesus som ble pisket, for at vi skulle slippe å pine og plage oss selv. Gjelden er betalt.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=200880

Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn



I går gikk jeg rundt og nynnet på en sangstrofe, et refereng fra en gammel sang skrevet av Lydia Lithell: "Jag har valt att göra sellskap med Guds enkla vandringsmän. Det må kosta vad det vill, men jag vill hem til himmelen. Det är längtan hem som driver mig, jag vill ei stanna här, ty en främling här på jorden jag ju är."

Så sant dette er! Og så få kristne som lever etter det. De første kristne var derimot veldig tydelige på at de var pilegrimer - kun på gjennomreise. De var blitt borgere av et annet rike, hvis verdier, regler og lover var totalt annerledes enn det samfunn de bodde i. Slik var det også med den rest som Gud hadde i Den gamle pakt. Den rest som var trofast mot Ham. Hebreerbrevets forfatter skriver om dette:

"Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som løftene talte om. Men de hadde sett det langt borte og stolte på det. De hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som taler slik, gir dermed åpent til kjenne at de søker et fedreland. Og hvis det var det landet de var kommet ut fra, de hadde hatt i tanke, ville de hatt mulighet til å vende tilbake. Men nå lengter de etter et bedre, det vil si det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for Han har gjort staden i stand for dem." (Hebr 11,13-16)

Å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn - det koster. Det betyr å leve annerledes.

Det betyr å tåle hån og spott, ja forfølgelse for ens overbevisning. Det betyr at man må gjøre noen valg som ikke er populære i dagens samfunn, og stå for verdier som er stikk motsatt denne verdens måte å tenke og leve på. Det er i svært mange tilfeller å gå mot strømmen. Selv flertallet av dagens kristne.

Dagens kristne vil gjerne være så lik verden som overhodet mulig. Det sees ikke noen forskjell på en kristen og en ikke-kristen.

Likevel sier Herrens egen apostel: "Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er vår Fars kjærlighet ikke i ham. For alt som er i verden, syndenaturenes lyst og øynenes lys og stolthet over livets goder, er ikke av vår Far, men er av verden. Og verden forgår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid." (1.Joh 2,15-17)

Hvilke praktiske konsekvenser får dette for måten vi lever på?

Bildet viser noen av medlemmene av den anabaptistiske kommuniteten i Rocky Cape i Australia.

Å utvikle en kultur for disippelskap i vårt fellesskap, del 2


Jeg fortsetter her oversettelsen av Floyd McClung's (bildet) artikkel om disippelskap:

Hva er hemmeligheten til å utvikle et disippelgjørende, fruktbærende, reproduserende fellesskap?

1. God jord. Jesus lærte sine disipler hvordan de skulle identifisere et mottakelig jordsmonn. Les lignelsen om Såmannen i Lukas 8 og Markus 4.

Jesus lærte sine disipler lignelsen om såmannen og jordsmonnet. Han fortalte dem at dette var den viktigste av alle lignelsene - hvis de ikke forstod den forstod de ingen av de andre. Han fortalte at det var to typer jordsmonn: det mottakelige og ugjenomtrengelige, og tre typer av det mottakelige (steinete, tornefullt og fruktbærende). Han sa at det er bare en som bærer frukt.

I Lukas 10 underviser Han om det samme, men på en annerledes måte. Han ba dem om å se etter fredens barn overalt hvor de kom. Fire typer jordsmonn: Hard, overfladisk, grunn og mottakelig.

Hvis du hadde vært bonde og du ønsket deg god avkastning, ville du da satse på det første eller det siste jordsmonnet? Du kan preparere dårlig jordmonn hvis det ikke er mottakelig, men din oppmerksomhet ville dreie seg om den som var fruktbar.

Sitt ikke barevakt for ufruktbare mennesker. Elsk dem men fokuser på de som er seriøse. Dette skaper en kultur av disippelskap!

Forstår du denne lignelsen så vil det forandre alt: både måten du tenker og handler.

1. Måten du gjør tjeneste.
2. Hvordan du ser mennesker.
3. Hva du har ansvar for og hva du ikke har ansvar for.
4. Hvem som får din tid og din oppmerksomhet.
5. Motiverer deg til å gjøre disipler som igjen gjør disipler.

Hva Bibelen sier om dårlige og godt jordsmonn:

Jak 2,5
Matt 18,3
Matt 7,7
1.Kor 1,27
Luk 18,24-25

(fortsettes)

Tema for den 25 dagen i fasten for Norge januar 2010



Styrk profetgaven i menigheten i Norge

Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.
2. Pet. 1.19-21.

Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk. Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst. Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
1. Kor. 14. 1 og 3-4.

Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
1. Joh. 4. 1.

Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode.
1. Tess. 5. 19-21.
Tegningen forestiller profeten Hosea.

onsdag, januar 27, 2010

Kristen stortingsrepresentant vil ære soldater med seremonier og medaljer



Et lite apropo til artiklene og debatten som pågår her på bloggen om kristne kan delta i militærtjeneste og krig. Nå foreslår stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (bildet) fra Kristelig Folkeparti at soldater som kommer hjem fra krigstjeneste i Afghanistan bør få flere æresbevisninger!

Til avisen Dagen/Magazinet sier Ropstad: "Derfor ønsker jeg å hedre soldatene som er villige til å ofre livet for vår sikkerhet på en bedre måte. For eksempel kunne de fått en sermoni og blitt overrakt en medalje når de kommer hjem fra Afghanistan og andre land."

En representant fra et parti som bruker ordet "Kristelig" foran partinavnet, fremmer altså et forslag om at soldater, som kanskje har tatt livet av andre, skal få seremonier og få overrakt medaljer, til og med ut over det de allerede blir gjenstand for!

Vi har jo sett slikt i andre sammenhenger som vi ikke liker å sammenligne oss med. Det problematiske for meg er at en kristen går ut med en slik støtte til krig og krigstjeneste, når dette er helt fremmed for Det nye testamente og for den tidlige kirken. Dette har jeg dokumentert nå i fem artikler.

Personlig har jeg bare ett ord om Ropstads forslag: tragisk.

Det er tragisk når kristne stiller seg i bresjen for, ikke bare å forsvare bruk av vold og drap, men også hedre de menneskene som gjør det. Dette er et eksempel på den vanhellige alliansen mellom stat og kirke som kom etter at keiser Konstantin gjorde den kristne tro til Romerrikets religion.

Verken Jesus, apostlene eller de direkte etterkommerne la hendene på en soldat for å velsigne hans krigstjeneste.

La oss minne om biskop Cyprians (210-258) ord:

"Verden drypper av blod som blir utgytt gjensidig. Når enkeltpersoner begår drap, er det en forbrytelse; dyd kalles det når det utføres på samfunnets vegne."

Foto: KrF

Se også:

http://www.vl.no/kristenliv/article4825927.ece

Kirker i Storbritannia blir ikke lovpålagt å ansette homofile



Kristne i Storbritannia vant en viktig prinsipiell seier for ytrings- og religionsfriheten og den regjerningen gikk på et betydelig nederlag, da en lov om likestilling ble nedstemt i Overhuset i går. Dette innebærer at kirker ikke kan bli tvunget til å ansette homofile.

Slik loven er i dag, har religiøse grupper rett til å nekte å ansette personer, hvis de finner at vedkommendes livsstil eller holdninger står i motsetning til deres tro. Men EU's likestillingsdirektiv sier, at alle skal ha rett til å søke jobb, og at ingen søkere skal diskrimineres. Regjeringens lovforsalg skulle rette britisk lovgivning inn mot EU' direktiver.

En massiv bønnekampanje og informasjon knyttet til hvilke konsekvenser en slik lovgivning ville få førte altså til at regjeringen gikk på dette kraftige nederlaget.

Den anglikanske erkebiskopen av York, John Sentamu (til høyre på bildet), sitter i Overhuset og argumenterte for ytrings- og religionsfriheten og vant altså frem med sitt syn. Det er det gode grunner til å takke Gud for.

På bildet ser vi erkebiskopen av Canterbury Rowan Williams, Londons overborgermester David Lewis og erkebiskopen av York, John Sentamu. (Foto: Kristeligt Dagblad.dk)

Å utvikle en kultur for disippelskap i vårt fellesskap, del 1



I en av de siste artiklene Floyd McClung (bildet) har skrevet på bloggen sin, beskriver han behovet for å gjenoppdage og utvikle disippel eller lærlingetanken i Det nye testamente. Dette er noe jeg selv er svært opptatt av. Jeg skal derfor forsøke å oversette noe av det Floyd McClung skriver om dette, da jeg finner det ikke bare svært interessant, men også svært anvendelig. Som den gode pedagog McClung er gir han først noen definisjoner på ord han bruker:

Utvikle: å forandre, å bli moden. Å utvikle er ikke å lære, men å modellere, assistere, våke over noe, så overlate og forlate. Å utvikle disipler er mer enn å lære disipler.

Kultur: En kultur er omgivelser. En disippelskapskultur er en kultur av radikal lydighet og lidenskap etter å gjøre flere disipler. Det er en omgivelses-bevegelse.

Disippelskap: å investere i en annens liv i den hensikt og med det mål å se en bevegelse av fruktbærende, reproduserende etterfølgere av Jesus Kristus.

Hva vi ikke taler om å måle vår effektivitet på bakgrunn av størrelsen på menigheten vår eller oppslutningen av våre programmer, men heller være oppmerksom på lengselen hos flertallet av de som er en del av vårt fellesskap for å multiplisere Jesu liv i andre, og for at de igjen skal gjøre det samme. Vi måler fremgang ved å gjøre disipler som igjen gjør disipler.

"Og det som du har hørt av meg blant mange vitner, skal du overgi til trofaste mennesker, slike som også er i stand til å undervise andre." (2.Tim 2,2)

(fortsettes)

Tema for den 24 dagen i fasten for Norge januar 2010




Styrk evangelistgaven i menigheten i Norge

Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.
Mark. 1. 17-18.

Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.
Mark. 16. 20

Han kalte sammen de tolv og ga dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer. Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
Luk. 9.1-2

tirsdag, januar 26, 2010

Bønn for Haiti den 12 i hver måned i 12 måneder

Kommuniteten i Taize (bildet) oppfordrer nå alle som ber til å gjøre den 12 i hver måned til en bønnedag for Haiti i 12 måneder fra nå av. Det er en oppfordring vi gjerne vil gjøre til vår, og slutter opp om.

Forslaget kommer opprinnelig fra unge kristne på Haiti. Som kjent ble Haiti rammet av jordskjelvet den 12. januar.

Kommuniteten i Taize vil før den 12. februar publisere en bønn som kan brukes i denne anledningen. Når den foreligger vil vi forsøke å oversette den, og legge den ut på bloggen her. Man kan selvsagt be fritt, men det kan også være godt å be det samme som tusenvis av andre vil på samme dagen.

Svaret lar vente på seg

Takk til alle dere som inderlig bad til Gud for oss i går. Vi må fortsatt vente på svaret! De som skal behandle vår søknad har valgt å utsette den til mandag 22. februar. Det kan være at den kan behandles på et annet tidspunkt før denne datoen, men utvalget som skal behandle saken har sitt neste møte denne dagen i februar. Selvsagt skulle vi ha ønsket at svaret forelå i dag, men Gud har kontroll. Han vet hva Han gjør. Imellomtiden fortsetter vi med å be om et gjennombrudd. Dette handler om Guds rikes sak, derfor ber vi som Jesus har lært oss:

"Komme Ditt rike ... for Riket er Ditt." (Matt 6,10 og v.13)

Vi er glad om du står sammen med oss i bønn videre også. Som sagt kan det være at behandlingen av saken vår kommer opp for dette utvalget tidligere enn den 22 februar. Jeg skal ta ny kontakt med saksbehandleren denne eller neste uke.

Frem til dag fortviler vi ikke, men setter vår lit til Gud. Jeg ber også om forbønn for min helsesituasjon. Det går litt opp og ned. I dag er det en ny dag hvor gradestokken viser mer enn 10 grader, og det betyr at jeg må holde meg innendørs. Jeg gleder meg til at det igjen blir mulig for meg å komme meg til Mamre, til bønnekoia, som jeg er så glad i. Ha en velsignet dag, alle bloggens lesere.

Kan en kristen avtjene militærtjeneste? Hvordan så de første kristne på dette? Del 6

Hva er galt med dette bildet?

Svaret er vel opplagt? Kombinasjonen av Jesus og våpen. De aller fleste, med noen svært få unntak, vil si at bildet nærmest er på grensen til det blasfemiske. Ingen forbinder Jesus med drap av andre mennesker.

Likevel. Tusener på tusener er drept i Hans navn. Og en god del kristne ser ut til ikke å ha noen skrupler med å ta i bruk våpen selv, både i forsvar og i angrep.

Jesus er vel den mest antivoldelige personen av alle. Det er det ikke vanskelig å se om man leser evangelieberetningene. Leser man Apostlenes gjerninger og brevene finner man at ingen kristen tok del i opprør mot Romerriket. Det til tross for at nettopp romerne utsatte dem for grusomme forfølgelser, og drepte et stort antall av dem. Vi finner heller ingen beretning om kristne som forsvarte seg med våpen når romerne kom for å ta deres barn, kvinner og menn. De led heller martyrdøden.

Ser vi på det samlede skriftmateriell som finnes fra den første kristne tiden - fra apostlene og frem til keiser Konstantin gjør den kristne tro til religion for Romerriket - finner vi at urkirken var totalt avvisende til deltagelse i det militære. Faktum er at det var visse yrker man ikke kunne ha, om man skulle være medlem av de første kristne forsamlingene. Et av dem var å være soldat. Da ble man nektet dåpen og nattverden. Det først etter at keiser Konstantin blander sammen stat og kirke at dette endres.

Likevel. Mange kristne forsvarer at kristne kan være soldat.

Argumentet de blant annet bruker er dette: De vil forsvare landet de bor i.

Denne problematikken var ukjent for de første kristne. De første kristne representerte en multietnisk kultur, de som fra mange forskjellige land. Men de var likevel bevisste på at de ikke tilhørte denne verden. De så på seg selv som pilegrimer på vei til deres nye hjemland, himmelen. De representerte et nytt rike - Guds rike, hvor helt andre regler og etiske retningslinjer gjaldt.

Synet om at vi skal forsvare landet vårt har gjennom historien ført til at kristne har stått mot kristne, og drept hverandre. For et stykke land. I stedet for å forkynne Guds rike - både gjennom ord og gjerning - har de tatt livet av mennesker som ikke har hørt om Jesus! De har frarøvet en annens kone og barn deres far og forsørger. De har drept en annens bror.

Hvorfor er det så taust i kristne sammenhenger når det gjelder disse spørsmålene? De aktualiseres for mange når det blir et spørsmål om de skal avtjene verneplikten, eller ikke. Men fra kirkelig hold er det stille. I statskirken finnes det feltprester, og vi ser i ulike ortodokse og katolske sammenhenger, prester som velsigner soldatene. Alt dette er veldig fjernt den første menighets praksis. I dag snakker mange om at vi må vende tilbake til urkirken, men det ser kun ut til å gjelde tanken om hvordan de kristne kom sammen. Så tragisk at de samtidig utelater hva denne kirken faktisk lærte og levde.

Levende vann og et pust av stillhet


For å bli forfrisket av det levende vann som veller opp i oss, er det godt å kunne trekke seg tilbake noen dager i stillhet og i fred.

For lenge siden ga den troende Elia seg av gårde for å lete etter et sted hvor han kunne lytte til Gud. Han klatret opp på et fjell i ødemarken.

Det brøt ut storm. Jorden ristet. En voldsom brann oppstod. Elia visste at Gud ikke var i disse naturkreftenes utbrudd.

Så ble allting stille.

Det eneste man kunne høre var suset av en stille bris. Elia skjulte sitt ansikt.

Han forstod at Guds stemme også kommer til uttrykk i et pust av stillhet.

Bror Roger, grunnlegger av Taize-kommuniteten.

Tema for den 23 dagen i fasten for Norge januar 2010

Styrk lærergaven i menigheten i Norge

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt.28.18‐20.

La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet. Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen, helt til jeg kommer. Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg. Legg vekt på dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt. Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer. Fortsett med det! For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg. 1.Tim. 4. 12‐16.

Alle hellige skrifter, inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning. 2. Tim. 3.16‐17.

Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. 2. Tim 4.2‐3.

mandag, januar 25, 2010

Kan en kristen avtjene militærtjeneste? Hvordan så de første kristne på dette? Del 5

I fire artikler har jeg dokumentert hvordan de første kristne så på det å avtjene militærtjeneste. Fra aposteltiden og helt frem til keiser Konstantin (bildet) gjør den kristne tro til Romerrikets religion, og knytter stat og kirke sammen, er samtlige kilder entydig avvisende. Det å være en kristen er uforelig med det å være militær eller gå i krig.

Forandringen kommer altså - som med så mye annet - med keiser Konstantin. I den forrige artikkelen skrev jeg om kirkemøtet i Arles, som stikk i mot det som hadde vært gjeldende frem til nå, sier at "de som kaster fra seg sine våpen i fredstid, skal utelukkes fra nattverden." Frem til dette kirkemøtet var det motsatt. Ingen som inngikk i Romerrikets hær kunne delta i nattverden. De ble utelukket fra menigheten.

Overraskende for enkelte er kanskje det faktum at Athanasios (295-373), sekretær for sin biskop og deltager på det første kirkemøtet i Nikea i 325, senere biskop i Aleksandria og som stod på barrikadene under den arianske striden, nærmest uten reservasjoner sanksjonerer krigsdeltagelse. Han skriver:

".... det er forbudt å drepe, men i kriger er det å slå ihjel sine motstandere både lovlig og rosverdig." (Brev XXVI, 174 B)

Det er interessant å merke seg at Athanasius mener det motsatte av Cyprian, som jeg har sitert i en av de andre artiklene.

Fra og med keiser Konstantin ender altså kirken synet på deltagelse i krig og forsvar. Er det bare en tilfeldighet. Frem til keiser Konstantin hadde Kristi forsamling opplevd ulike perioder med hard forfølgelse, og det var et tydelig skille mellom stat og kirke. Med keiser Konstantin endres dette. Nå er det plutselig mulig at stat og kirke kan gå sammen, og det er helt greit at kristne tar våpen i bruk for å forsvare det riket som hadde vært de som forfulgte de kristne. Farger dette Athanasios så mye at han ikke ser at han endrer den apostoliske praksisen?

Ikke et eneste sted i Apostlenes gjerninger eller i brevene ser vi at de kristne gjør opprør mot Romerriket, eller tar våpen i bruk når romerske soldater kommer for å arrestere og drepe dem. Fra keiser Kontantins dager endres dette.

(fortsettes)

Russiske baptister nektes å rehabilitere menighetslokale



Byadministrasjonen i den russiske byen Tver, har nektet baptistmenigheten i Zavolzhskij området å restaurere menighetslokalet (bildet) sitt. Begrunnelsen myndighetene gir er at de ikke gir tillatelse til lokaliteter som skal brukes til tilbedelse. De vel 150 medlemmene av menigheten søkte allerede i 1986 om å få bygge om lokalet, men saken har dratt ut alle disse årene.

Og det til tross for at eiendommen eies av baptistmenigheten. Det har den gjort i over 20 år. Baptistmenigheten i Tver har eksistert i over 130 år, og er den største i området.

Byadministrasjonen ser på baptistene som en sekt. Det er så vidt oss bekjent ingen problemer for å utføre restaureringsarbeider på de ortodokse kirkene i Tver.

En ny falsk Messias som vil skrive Bibelen på nytt

Det virker ikke særlig betryggende at pave Johannes Paul II attentantsmann nå er satt fri. For i følge media har Mehmet Ali Agca fått det for seg at han er Messias. Nå skal han bosette seg i Kroatia, etterat både Italia og Spania har nektet ham asyl. Der skal han skrive en ny Bibel, og "rette opp de feilene som er i den andre", som han selv sier.

Det har vært noen slike som Mehmet Ali Agca opp gjennom tidene, og han blir sikkert ikke den siste. Jesus sa selv at det skal komme mange i Hans navn som påstår at de er Messias. Vi er advart på forhånd!

Men det er ikke bare denne Agca som påstår at man kan trekke fra, eller legge til Bibelen, alt etter som det passer folk. Enkelte - vi har hatt dem her på bloggen også - hevder at Bibelen er gått ut på dato, og at den blir til hver eneste dag. For å få det til å passe med eget liv, slik at man kan fortsette å leve i synd, uten at samvitigheten plager en. Hvilken forførelse man da har viklet seg inn i og hvilken livsløgn man lever på!

Andre igjen avviser sentrale trossannheter, som f.eks jomfrufødselen og Kristi oppstandelse, og plukker litt her og litt der, etter som det passer deres teologiske syn. Noen hører stadig fra "Gud" og kommer med den ene åpenbaringen etter den andre, om det samsvarer med det som står i Bibelen ser ikke ut til å være så farlig. Det er jo "Gud" som taler. Er det slik at vi kan trekke fra og legge til som vi vil?

Nei, slik er det selvsagt ikke. Den bibelske åpenbaringen er endelig og avsluttet fra Guds side. "For jeg vitner for hver den som hører de profetiske ordene i denne Boken: Hvis noen legger til noe til alt dette, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske Boken, da skal Gud ta hans del bort fra Livets bok, fra Den hellige Staden og fra det som det er skrevet om i denne Boken." (Åp 22,18-19)

Jeg takker Gud for at Han gav oss Bibelen, en trygg og usvikelige veileder, tvers igjennom sann. Hans ord er evig og uforanderlig, den eneste autoritet for liv og lære.

Se Dagen om denne saken:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=200570

8 grunner til å stole på Gud, del 1

Når vi leser Salmenes Bok støter vi ofte på ordene: "sette sin lit til Herren" eller "ta sin tilflukt til Herren". Jeg har funnet åtte gode grunner for å gjøre nettopp det:

1. Den første årsaken er at Gud er nådig.

I Salme 5,13 heter det: "For Du, Herre, vil velsigne den rettferdige. Som et skjold vil Du omslutte ham med nåde." I Salme 30,6 kan vi lese: "For et øyeblikk varer Hans vrede, men Hans nåde var hele livet." Og blar du deg frem til Salme 84,12 møter disse ordene deg: "For Herren Gud er sol og skjold. Herren gir nåde og herlighet. Intet godt vil Han spare for dem som vandrer oppriktig."

Nåde har å gjøre med medfølelse. Guds medfølelse med oss. Hans favør over oss. Av nåde er vi frelst. Ikke på grunn av noen gjerning, eller noe hos oss. Av nåde. Nåden Han gir er også ny hver eneste dag. Vi lever ikke på gammel nåde. Den er ferskvare, om det er mulig å si det slik. Nåde frelser oss, og det er nåden som bevarer oss. Det er nåde som gjør at vi fremdeles er her i de levendes land.

Fordi nåden er ny hver morgen, kan vi sette vår lit til Herren, så kan vi stole på Ham. Jesus støter ikke bort noen som kommer til Ham, og vil ha med Ham å gjøre.

Og nåden er nok.

Det trengs ikke noe tillegg til den.

Den holder. Den bærer

Tema for den 22 dagen i fasten for Norge januar 2010


Reis opp din menighet i Norge og sett alt i rette stand hos oss

Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler Herren fram, hans herlighet åpenbares over deg. Jes. 60.1‐2.

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt. 5. 13‐14.

søndag, januar 24, 2010

Vi trenger forbønn mandag - vil du be om at vi får et gjennombrudd?

I morgen - mandag 25. januar - vil det bli tatt en avgjørelse som vil påvirke vår tjeneste i mange år framover. Dessverre kan jeg ikke gå i detalj ennå, men nå trenger vi forbønn! Vi du stå sammen med oss om at vi får det gjennombruddet vi har bedt om en god stund allerede? Noen måneder nå har vi sett hvordan Gud på forunderlig vis har ledet oss, skritt for skritt. Jeg gleder meg til dagen da jeg kan fortelle om det. Men det er også slik at vår sjelefiende enkelte ganger setter igang litt ekstra motstand, når han ser at noe viktig skal skje, og som vil være ødeleggende for hans planer. Derfor trenger vi å stå sammen i bønn, slik at han ikke lykkes. Gud har på sin side sine planer, som vil være med på å velsigne mange mennesker. Vi er så glade for å kunne stå i Hans tjeneste. Får vi det gjennombruddet vi ber om, vil det bety at vi kan utføre det Herren har kalt oss til i langt større grad enn det vi har vært i stand til med de ressursene vi har hatt til rådighet.

Skolebarn på Sakhalin-halvøya får høre om Jesus



Det er ikke ofte vi hører om kristen virksomhet på Sakhalin halvøya. Det er en russisk øy i den nordlige delen av Stillehavet, og er Russlands største med et areal på 78.000 kvadratkilometer. Kanskje husker noen av leserne jordskjelvet som rammet byen Neftegorsk i 1995 hvor 2000 mennesker omkom. I selve Sakhalin-oblast bor det ca 550.000 mennesker.

17. januar besøkte medlemmer av baptistmenigheten "Vekkelse" i byen Yuzhno-Sakalinsk en barneskole for å fortelle barna om hvorfor vi feirer jul. Som dere sikkert kjenner til feirer russerne jul etter den julianske kaldenderen. Barna fikk også en bok med tittelen "Barnas beste gave." Besøket ble tatt imot med stor glede av både skolens ansatte og barna.

Bildet viser representanter fra baptistmenigheten sammen med skolebarna som fikk høre om Jesus, noen av dem sikkert for aller første gang.

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti

I går la jeg ut en link til en nettside med en videofilm om Bibelen. Jeg håper riktig mange tar seg tid til å se den. Det er en god og troverdig gjennomgang av kirkehistorien fra aposteltiden og til godt etter reformasjonen, dramatisert med skuespillere og krydret med kommentarer fra forskere og teologer. Alle har det til felles at de tror at Bibelen er Guds evige, autoritative ord.

Jeg ble sittende å se mesteparten av denne filmen lørdags kvelden, og jeg kommer definitivt til å se den flere ganger. Dessverre er den ikke oversatt til norsk, men det burde noen påta seg. For dette er viktig stoff å få gjort kjent for så mange som mulig. Etter å ha sett så langt er min tro på Bibelen blitt ytterligere styrket, og jeg tror jeg kan si at jeg verdsetter enda mer den kamp som enkelte har utkjempet for sannheten - mange med livet som innsats. Det er også avslørende å se hvordan Den romersk-katolske kirke, og den ene paven etter den andre, bekjempet med vold at vanlige mennesker skulle få tilgang til å lese Bibelen på egenhånd.

Hvorfor var det så farlig at vanlige mennesker skulle få lese Bibelen?

Svaret er opplagt. De ville se at denne kirkens lære ikke stemte overens med Guds ord på mange og vesentlige punkter. Og hva ville da skje om de oppdaget dette? Vi vet svaret på det spørsmålet. Derfor ble bibeloversettere og de som var så heldige at de var i besittelse av Bibelen hengt eller brent etter at de var torturert på den mest bestialske måte. Av mennesker som påstod at de var kristne, og til og med tjente Gud ved en slike handlinger.

Etter å ha sett filmen er jeg blitt enda mer glad i Bibelen min. Er du glad for å eie en personlig Bibel, og leser du den hver dag? Mange mennesker har ikke det privilegiet ennå, den finnes ikke på deres språk, og opp gjennom historien - så også i dag - dør mennesker fordi de leser en og eier en. Det er ikke så selvsagt at vi har Guds ord tilgjengelig. La oss lære oss til å verdsette det mer.

Kan en kristen avtjene militærtjeneste? Hvordan så de første kristne på dette? Del 4


Origenes (185-254) var en av sin tids viktigste teologer, en briliant tenker med sinnet hengitt til Gud. Også Origenes omtaler spørsmålet om kristen tro er forenelig med militærtjeneste. Lik Tertullian og Hippolyt, som jeg har skrevet om i de to foregående artikler, trekker han samme slutning som dem: det er uforenelig. Det ble rettet innvendinger mot hans syn fra en person ved navn Kelos, som henviste til Moses. I Det gamle testamente tillot og påbød Gud krig i visse tilfeller. Til dette svarer Origenes at vi ikke lenger er under den statsdannelsen som Moses representerte. I evangeliets tid er krig og krigsdeltagelse umulig. De kristne kan bare føre krig med sine bønner:

"Det er ingen som kjemper bedre for keiseren enn vi. Vi drar riktignok ikke i felten med ham, heller ikke dersom han forlanger det, men vi kjemper for ham i det vi danner vår egen hær, ved våre bønner til Gud." (Contra Celum VII, 26)

En annen som er like avvisende til militær- og krigstjeneste er Cyprian (210-258), som bare noen år etter sin omvendelse ble biskop eller tilsynsmann i Kartago. I skriftet Ad Donatum bruker han ironien for å understreke sitt poeng:

"Verden drypper av blod som blir utgytt gjensidig. Når enkeltpersoner begår drap, er det en forbrytelse; dyd kalles det når det utføres på samfunnets vegne."

I et skrift fra den tidsepoken vi her snakker om, Acta Maximilianus, får vi ta del i det vi kan kalle en sesjon i år 295 e.Kr. Soldatsønnen Maximilianus nekter å oppgi sitt navn. Begrunnelsen er at han er en kristen, og så sier han:

"Jeg har ikke lov å gjøre militærtjeneste, for jeg er en kristen."

Det er interessant å se at stemmene fra den første kristne tiden er samstemte. For urkirkens medlemmer var det helt utenkelig å gjøre militærtjeneste, ingen av dem som gjorde det kunne ta del i menighetens liv og dermed i nattverden.

Hvorfor er det annerledes i dag? Når dette var utenkelig for de første kristne, hvorfor er det ingen problemer for enkelte at kristne tar del i militærtjeneste i dag? Hva er forandret?

Det er først ved kirkemøtet i Arlles i 314 at man endrer praksis for dette. Altså etter at keiser Konstantin gjør kristendommen til Romerrikets offisielle religion. Der heter det: "Om dem som kaster fra seg sine våpen i fredstid, ble det besluttet at de skulle utelukkes fra nattverden." Altså det stikk motsatte av det som hadde vært praksis frem til nå. Dette var en konsekvens av at stat og kirke nå var ett, og keiser Konstantin var kirkens høyeste beskytter. Et ikke uvesentlig poeng.

(fortsettes)

Tema for den 21 dagen i fasten for Norge januar 2010


Vis oss vår vantro og frels oss fra den

Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. Heb. 11. 6.

Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli. Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv. Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Rom 4. 18‐21.

«Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Mark. 9. 23‐24.

Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Joh. 11.40.

lørdag, januar 23, 2010

Samling for de som lever eller lengter etter å leve i en kommunitet

Det begynner å nærme seg Sammankomst 2010, et treff om kommunitetsliv. Jeg håper å få anledning til å delta. Sverige ligger foran oss når det gjelder antall kommuniteter som vokser fram. Det handler om mennesker som lengter etter mer enn søndagens gudstjeneste. De ønsker å se et autentisk kristent liv levd ut i hverdagen. De finnes koblinger innen alle kirkefamilier, anabaptistiske såvel som katolske og ortodose. Det finnes koblinger til såvel den radikale Jesusbevegelsen som til mer klassiske klostre og kommuniteter.

Det er kommuniteten Oikos, som har røtter innen Evangeliska Fosterlandsstiftelsen (lignende Normisjon her hjemme), som sammen med svenske Korsvei og Örebro Missionsskola som arrangerer sammenkomsten. Det skjer i Göteborg 5.-7. februar.

Dette er en helg fylt av samtaler, seminarer og nettverkstenkning med andre som lengter etter eller allerede bor og lever i kommuniteter og hverdagsfellesskap.

Jeg har i hvert fall meldt meg på, og ber om at Gud gir meg helse til å kunne reise.

Historisk baptistkirke totalskadd av brann

19. januar ble kirkebygget til First Baptist Church i Temple i Texas totalskadd i en brann. Kirkebygget var av stor historisk verdi. Det var oppført i 1939, etter at en brann ødela deler av kirkebygget som var fra 1895. Blant de uerstattelige tingene som ble ødelagt av brannen var et kirkeorgel med 2.675 piper, fotografier og bøker. Brannårsaken er foreløpig ukjent. Siden brannen er av en slik størrelse som denne, er brannetterforskningen overtatt av føderale myndigheter.

I byen Temple er brannen det store samtalemnet. First Baptist Church er en menighet som er høyt verdsatt i lokalsamfunnet, og for menighetens egne medlemmer har det vært en vond opplevelse å miste kirkebygget sitt. Her har de opplevd så mye godt. Men som en av dem sier:

"Gud har kontroll, Han elsker sitt folk og det er kraft i bønn."

Godt samarbeide kirkene imellom gir seg nå positive utslag. Den episkopale kirken som er en av naboene til First Baptist Church har stilt lokaler til rådighet for menigheten, og her møtes nå de ansatte. United Methodist Church stiller også opp, og menigheten vil i tiden fremover holde sine gudstjenster der.

Det var 21.november 1874 at pastor Andserson Clark fra Sør Carolina organiserte Pleasant Hill Baptist Church i den lille byen Birdsdale i Texas. Birdsdale var et lite samfunn som eksisterte før byen Temple ble en realitet. Temple ble grunnlagt i 1881. Når byen etter hvert utviklet seg bestemte menigheten seg for å flytte kirken sin inn til de sentrale strøkene, og der har den vært siden.

Se denne fantastiske filmen om Bibelen



Dette er filmen for alle som er glad i Bibelen, og som vil vite mer om hvordan Gud har bevart sitt ord gjennom tidene.

På denne siden:

http://www.refuseresist.net/2010/01/11/a-lamp-in-the-dark-the-untold-history-of-the-bible/

vil du finne resten av filmen.

Kan en kristen avtjene militærtjeneste? Hvordan så de første kristne på dette? Del 3

Er kristen tro forenelig med å være soldat? Dette er tredje artikkel i en serie hvor vi forsøker å belyse spørsmålet sett med de første kristnes øyne. I forrige artikkel siterte vi Tertullian, en av de største apologeter i urkirken. Han avviste denne muligheten, og han var slett ikke alene. En annen var Hippolyt (170-235), som var pastor for en kristen forsamling i Rom og forfatter av en rekke skifter, blant annet Traditio apostlica (Den apostoliske tradisjon), som gir et detaljert innbikk i menighet- og gudstjenestelivet på 200-tallet.

I dette skriftet finnes det en liste over de yrker man ikke kunne ha om man skulle bli katekumen, det vil si: gis opplæring i den kristne tro forut for dåpshandlingen. Skulle man opptas som katekumen, var det visse yrker som man måtte slutte med å utøve. Her heter det i kapitel XVI, 17-19:

"En militær befalingsmann eller en kommunal øvrighetsperson som bærer den røde toga, må enten gi avkall på sin stilling eller avlyses. Hvis en katekumen eller en døpt kristen ønsker å bli soldat, skal han utstøtes, da han har foraktet Gud."

Her ser vi klart at ingen som fikk undervisning i den hensikt at man skulle døpes, eller var døpt, kunne være eller bli soldat. Det er tydelig at Hippolyt følger den apostoliske praksis.

Mitt spørsmål er: Kan vi bare se bort fra de tidlige kristnes vitnesbyrd?

(fortsettes)

Tema for den 20 dagen i fasten for Norge januar 2010


La den åndelige lengselen i oss rettes mot Herren og hans Ånd og ikke mot andre urene kilder

Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter all den styggedom som folkene der driver med. Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann. Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. For alle som gjør slikt, har Herren avsky for, og det er på grunn av slik styggedom Herren din Gud driver folkene bort fra deg. Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud. Disse folkene som du skal drive ut, hører på tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke gitt lov til slikt. Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på. 5. Mos. 18.9‐15.

En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som var besatt av en spådomsånd. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Den høyeste Gud, og de forkynner dere veien til frelse.» Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen. Apg.16. 16‐18.

Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Jak. 3.17.

Så synger de og danser og sier: «Alle mine kilder er i deg.» Sal. 87. 7.

fredag, januar 22, 2010

Se video hvor 68 mennesker døpes i Moskva

Det er etter hvert blitt en tradisjon at russiske baptistmenigheter bruker dagen til minne om Jesu dåp til en anledning til å døpe nyfrelste. Så også i år. I Moskva ble 68 mennesker døpt denne søndagen. 36 mennesker ble lagt til Moskvas Sentrale Baptistkirke, mens de resterende 32 ble medlemmer av andre baptistmenigheter i Moskva området. På bildet ser du en av dåpskandidatene bli døpt i Moskvas Sentrale Baptistkirke.

Jeg linker til en video fra dåpsgudstjenesten i denne menigheten. Den er på russisk, og selv om det for de aller fleste av bloggens lesere ikke er mulig å forstå ordene, så er det likevel flott å se.

Du finner videoen ved å gå inn på artikkelen som omhandler denne dåpshandlingen:

http://www.google.no/translate?hl=no&sl=ru&tl=en&u=http%3A%2F%2Fwww.baptist.org.ru%2F

Om å stå sammen

Når generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse, Neville Callam (bildet) talte på en samling for ledere innen North American Baptist Fellowship i Dallas 6. januar, minnet han forsamlingen om baptistenes første verdenskongress i London i 1905:

"Når 3000 baptister fra 26 land var samlet i London i 1905 utførte de en felles handling av tilbedelse hvor meningen var å bekrefte for alle som var samlet der at de ville kommunisere til felles troende verden over noe de stod sammen om. De stod skulder ved skulder og fremsa Den apostoliske trosbekjennelsen - en trosbekjennelse strukturert på overbevisningen om troen på den treenige Guds natur."

Neville Callam talte om det fellesskap som finnes mellom Gud Fader, Sønnen og Ånden og brukte dette som et bilde på det samarbeid og fellesskap som skal finnes mellom kristne.

"Historisk har baptister sett på seg selv om et folk forenet i kommunikasjon med den levende Gud, og med hverandre i en pakt, i det vi har delt det liv Gud har gitt oss og tatt del i det misjonsarbeide som Gud har sendt oss til å gjøre."

Når jeg leser Neville Callams ord er det nærliggende å tenke på det Jesus gir så sterkt uttrykk for i Joh 17,21: "Jeg ber om at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg." Dette er Guds lengsel.

Stilt overfor dagens situasjon med så mye vranglære er det også et spørsmål om adskillelse. Det er ikke alt og alle man kan forenes med eller samarbeide med. I dag - kanskje mer enn noensinne - er det viktig å holde stø kurs, og holde seg til den tro som en gang for alle er overgitt de hellige.

Kan en kristen avtjene militærtjeneste? Hvordan så de første kristne på dette? Del 2

Et møte med de første kristnes tro - den tro som var i samsvar med apostlenes - kan både være overveldende og særdeles utfordrende! Den er i mange henseender svært ulik dagens kristendomsutgave. Også når det gjelder spørsmålene knyttet til om en kristen kan ta del i militærtjeneste eller ikke. Mye av dagens syn preges av Luthers toregimetslære, og hans sammenblanding av stat og kirke.

Jeg skal nå ta for meg noen av stemmene vi møter i urkirken, som har noe å si om dette. Dette er altså stemmene før keiser Konstantin gjør den kristne tro til den ledende religionen i Romerriket.

Tertullian (tegningen) - kanskje mest kjent for sine ord: Martyrenes blod er kirkens sæd - urkirkens mest begavede apologist, har etterlatt seg skrifter som spenner over en 20 års periode, fra 190 til 210 e.Kr. Han er den første som behandler spørsmålet om en kristen kan gjøre militærtjeneste. I hans skrift - De Corona (Om kransen) - forteller han om en militær høytidelighet hvor de som deltok skulle møte med en blomsterkrans om hodet. En kristen som var utkommandert møtte barhodet og nektet å bære blomsterkransen. Begrunnelsen var at han var en kristen. Konsekvensene var at mannen ble kastet i fengsel. Tertullian på sin side uttrykker stor beundring for mannens mot. Så skal vi merke oss hva Tertullian faktisk skriver:

"Skal det være tillatt å ferdes med sverd ved siden når Herren har kunngjort at den som gjør bruk av sverd skal falle for sverd? Og skal fredens sønn kunne delta i slag, han som ikke engang får lov til å føre en rettsstrid? Og skal han legge i lenker og fengsle og pine og henrette, han som ikke får lov til å hevne urett mot seg selv?" (De Corona II)

Hva er det Tertullian sikter til når han skriver om at kristne ikke kan føre rettsstrid? Det kan ikke være noe annet enn det apostoliske påbudet i 1.Kor 6,1-11, hvor en kristen ikke skal eller kan føre en rettssak mot en annen bror.

"Men det er allerede et stort nederlag for dere når dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor kan dere ikke heller finne dere i å lide urett? Hvorfor kan dere ikke heller lide tap?" (v.7)

I et annet skrift av Tertullian - De idoloatria - reiser han i kapitel 5 spørsmålet om en kristen kan omvendes til å bli soldat? Og enda mer konkret i forhold til medlemsskap i en lokal forsamling: "Kan representanter for militærstanden slippe til blant de troende, endog bare de lavere militære grader som ikke har ofringsplikt eller rett til å idømme dødsstraff?" Tertullians svar er et rungende og kategorisk nei.

(fortsettes)

Tema for den 19 dagen i fasten for Norge januar 2010


Hjelp oss å forvalte vår tid på en riktig måte og bevar oss fra travelheten

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matt. 6.33.

Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiender som jager meg! Sal. 31.16.

Om morgenen hører du min røst, tidlig vender jeg meg til deg og venter. Sal. 5.4.

Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Sal. 23. 2‐3a.

torsdag, januar 21, 2010

485 år siden den anabaptistiske bevegelsen ble født


På dagen i dag er det nøyaktig 485 år siden den anabaptistiske bevegelsen ble født. Det skjedde i Zürich 21. januar 1525. Dette er også det første bevis vi har på en nytestamentlig dåpspraksis siden det tredje århundre. Frem til det tredje århundre praktiserte man dåp på bekjennelse av tro. Å døpe barn kjenner man ikke til før man begynner å praktisere dette i Nord-Afrika i det tredje århundre. Tertullian omtaler dette i et av sine skrifter, og uttrykker da sin misnøye med den nye praksisen. Det har sikkert vært praktisert dåp på bekjennelse av tro også etter det tredje århundre og frem til 21. januar 1525, men vi har ikke noe skriftlig materiale som sier så. Denne dagen er også den første spede begynnelsen på restaureringen av den nytestamentlige forsamlingen. Så det er mange gode grunner for å feire 21. februar!

Anabaptismen kalles gjerne reformasjonens tredje gren - de to andre er den lutherske og den reformerte. Den omtales også som den radikale reformasjonen. Anabaptistene så ikke på seg selv som protestanter. Protestantismen var altfor bundet opp til statsmakten, slik de så den. Anabaptistene var datidens radikale Jesus- og husmenighetsbevegelse.

En av de sentrale skikkelsene i den gryende radikale bevegelsen var Conrad Grebel (se maleriet). Han var 27 år gammel, utdannet ved universitetene i Basel, Wien og Paris. Økonomiske problemer førte til at han vendte hjem til Zürich i 1520. Her kom han i nær kontakt med kretsen rundt reformatoren Zwingli, og dennes program for å reformere kirken i Zürich. Kretsen rundt Ulrich Zwingli kom sammen for å studere Bibelen på grunnspråket. Zwinglis innflytelse og Grebels egen bibellesning førte til at Conrad Grebel ble en hengitt kristen. Det skjedde i 1522. I februar samme år giftet han seg.

Ulrich Zwingli gjennomførte sine endringer sakte, men sikkert. Det skjedde i forståelse med byrådet i Zürich. Men enkelte i kretsen rundt reformatoren synes det gikk for sakte, og ikke radikalt nok. En konflikt brøt ut, og i oktober 1523 ble den mer intens og tydeligere. Da begynte Conrad Grebel og noen til, å komme sammen, for å studere Bibelen, be og samtale. De leste bøker av andre reformatorer, og i denne gruppen begynte en overbevisning å ta form. En overbevisning som skulle forme hele den gryende anabaptistiske bevegelsen.

Dette gjaldt blant annet synet på dåpen og den kristne forsamlingen. De forkastet barnedåpen, og mente at kun de som hadde tatt imot Jesus som sin Frelser og Herre kunne døpes på bekjennelse av sin tro. Og man ville se en forsamling bygget på Guds ord og gjensidig fostring, en forsamling bygget etter nytestamentlig mønster. De betonet også viktigheten av at en levende tro ville lede til et liv i kjærlighet og etterfølgelse. Nattverden så de som et enkelt fellesskapsmåltid til minne om Kristus, de tok avstand fra bruk av våpen, vold og krig og de var beredt til å lide for sin tro.

Høsten 1524 blir dåpsspørsmålet sentralt i konflikten mellom Zwingli og byrådet i Zürich. Familien Grebel - som da var blitt foreldre, og flere andre i samme situasjon, vegret seg for å døpe sine spebarn. 17. januar 1525 ble det holdt en offentlig debatt om dåpen. På dette møtet talte Conrad Grebel og gruppen rundt ham mot barnedåpen og for troendes dåp.

Dagen etter gav Byrådet i Zürich beskjed om at alle familier med barn som ikke var døpt hadde en uke på seg til å få dette utført. De som vegret seg for å gjøre dette skulle bortvises fra byen og distriktet. Grebel og vennene fikk også beskjed om at de ikke fikk lov til å møtes mer, og Grebel fikk forbud mot å tale om dåpen.

På kvelden 21. januar 1525 kom de likevel sammen. De var 15 menn og kvinner. De kom sammen hos en annen i gruppen, nemlig Felix Mantz, som også skulle bli sentral i denne bevegelsen. Med stor beven besluttet de å ta det avgjørende steget. En mann ved navn George Blaurock ber så Conrad Grebel om å døpe seg. Etter at Blaurock var døpt, døpte så han de andre på bekjennelse av deres tro på Jesus Kristus.

Der og da fødtes den anabaptistiske bevegelsen, som fra samme øyeblikk måtte gå under jorden. Bevegelsen møtte stor motstand, tusenvis ble fengslet, torturert, hengt, brent, druknet. Barn, kvinner og menn led de forferdeligste smerter. De ble forfulgt av Romerkirken, lutheranere og reformerte like til døden. Mange av de som ble døpt i huset til Felix Mantz døde en grusom død få år etter. Grebel døde av sykdom sommeren 1526 som følgende av en hard fengselsstraff, bare 28 år gammel. Mantz og Blaurock ble henrettet.

Men anabaptistene overlevde, og det finnes grupper av disse troende den dag i dag mange steder i verden. I dag takker jeg Herren for at det fantes uredde, djerve menn og kvinner som koste hva det koste ville fulgte Herren Jesus, selv inn i døden.

Kan en kristen avtjene militærtjeneste? Hvordan så de første kristne på dette? Del 1

Hvordan stilte de første kristne seg til militærtjeneste? Spørsmålet er aktualisert etter en debatt rundt nyheten om at produsenten av kikkertsiktene på våpen amerikanske soldater bruker, har inngravert skriftsteder fra Det nye testamente.

De første kristne tok Jesu ord i Bergprekenen på alvor. For dem var ikke dette ord om et fremtidig tusenårsrike, men Gudsrikets realiteter der og da:

"Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9) "

"Igjen har dere hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde dine eder for Herren. Men Jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt." (Matt 5,33-34a)

"Dere har hørt at det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men Jeg sier dere: Stå ikke imot noe ondt menneske! Men den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til. Og den som vil saksøke deg og ta fra deg kjortelen din, ham skal du la få kappen din også. Og den som tvinger deg til å gå en mil, med ham skal du gå to." (Matt 5,38-41)

"Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere. Slik skal dere være barn av deres Far i Himmelen." (Matt 5,43-45a)

Ser vi litt nærmere på det historiske kildematerialet vi har, både Det nye testamentes egne skrifter og de skriftene vi har som de første kristne forfattet, kan vi slå fast at ingen kristen frem til det tredje århundre ville frivillig avtjene militærtjeneste. Dette syn støttes også av forskerne A. Harnack, C.J. Cadoux, and G.J. Herring, som har spesialisert seg på studier av den første kristne tiden.

Det er flere grunner til dette:

1. Som kristne var de borgere av et annet rike: Guds rike.
2. De kunne ikke avlegge ed.
3. De levde etter prinsippene i Bergprekenen.
4. Deres lojalitet var mot Kristus, ikke keiseren.
5. Å tjene under keiseren ble ansett som å tjene under avguder.

A. Harnack skriver i sin bok Militia Christi at ingen kristen som var døpt ville bli soldat i hvert fall frem til keiser Marcus Aurelius, det vil si omkring år 170 etter Kristus. Fram til da var de første kristne tydelige pasifister. Etter dette tidspunktet finner vi eksempler på at det ble gjort kompromisser, men i følge A. Harnack holdt det pasifistiske synet seg sterkt frem til det fjerde århundre.

(fortsettes)

Forkynn Guds ord - men har du selv vært i berøring av Ordets ild?

I november i fjor holdt den anerkjente bibellæreren og vekkelseshistorikeren Richard Owen Roberts (bildet) en tale i forbindelse med Heart-Cry for Revival konferansen, i The Cove i Asheville i North Carolina. Der understreket han vår tids store behov for å forkynne Guds ord.

"På en svært betydingsfull måte er vi alle bemerkelsesverdig influert av forkynnelse," sa Owen Roberts blant annet og siterte 2.Tim 4,2:

"Forkynn ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all tålmodighet og undervisning."

Så la han til: "På hver eneste Herrens dag blir millioner av mennesker skadet på grunn av forkynnelse som ikke holder den standard som apostelen Paulus satte opp for Timoteus i verset jeg har sitert." På grunn av dette svik mot Guds ord, mener Richard Owen Roberts at vi er i alvorlige problemer. Owen Roberts formaner oss til å vende tilbake til Guds ord.

I sin tale kom han inn på Den protestantiske reformasjonen som klart og tydelig var en tilbakevending til Guds ord. Den første store vekkelsen som på en så kraftfull måte berørte Amerika i årene 1732-1770 var en "ordets vekkelse". Det samme kan sies om Den andre store vekkelsen i 1792. Men denne hadde i følge Owen Roberts også elementer av det han kaller "erfarings-orientering". Dette gjaldt særlig i sørstatene. Den tredje bølgen med vekkelse som kom i årene 1857-1859, var i all hovedsak en "erfarings-orientert" vekkelse. Disse holder bare en kort tid, sier den erfarne vekkelseshistorikeren, som selv har fått stå i flere vekkelser.

Det som holder, i følge Owen Roberts, er de vekkelsene som ene og alene bygger på Guds ord. Da ser man de varige følgene av dem.

"Når du forkynner Guds ord er det som ild. Det er som en hammer," sier Owen Roberts og utfordret de som forkynner Guds ord på denne måten:

"Er det slik når du forkynner, at Ordet er som en ild og som en hammer?"

Om det ikke er slik er det muligens fordi forkynneren selv er kald og ikke påvirket av det Ordet han forkynner. I stedet for å klage over forsamlinger som er kalde, sier Owen Roberts, bør forkynnerne selv spørre hvorfor de ikke antenner forsamlingen? Kan det være at de ikke er berørt av ilden selv? Og kan det være at det slett ikke er Guds ord de forkynner til "overbevisning, irettesettelse, formaning og undervisning", men heller det som klør i øret?

God, solid og næringsrik kost

Robert Jeffress (bildet) er pastor for den legendariske First Baptist Church i Dallas Texas, menigheten som ble betjent av den like legendariske W.A Criswell. Pastor Jeffress har nå opprettet en egen nettside, hvor du kan finne en del av undervisningen hans.

Du finner nettsiden her:

http://www.ptv.org/about.htm

Om du leter etter solid bibelundervisning, så kan dette være et sted å kikke nærmere på.

First Baptist Church i Dallas har 10.500 medlemmer.

Menighetens nettside finner du her:

http://www.firstdallas.org/

Her finner du også mye god bibelundervisning som kan lastes ned.