fredag, mai 26, 2017

Bønner fra hesteryggen, del 2

Her er andre del av artikkelen til Peter Hoover, første del ble publisert tirsdag 23.mai:

En ting du aldri kan beskylde Chistian Newcomer for er manglende iver og hengivelse for Herrens arbeid. Etter hans omvendelse, og selv om han hadde en bondegård og en familie å ta vare på, klarte han å ri på en hest hele veien fra Pennsylvania og Maryland til Virginia, Ohio, New York og Canada, på kryss og tvers, frem og tilbake fra han var 46 år og til han døde 81 år gammel. Disse årene, på en hesterygg, i sommerens hete, gjennom regn og oversvømte elver om våren, og gjennom snøstormer, red han hele 240.000 kilometer, for Herrens skyld og sjelers frelse.

Istedenfor å fortelle en historie om ham, så vil jeg la ham selv fortelle sin. Det kan være at du ikke liker alt han gjorde (det gjør ikke jeg heller) men mot slutten av denne historien vil jeg fortelle mer om hva Herren gjorde gjennom hans arbeide, og det er udiskutabelt. Himmelens Herre har alltid arbeidet gjennom skrøpelige, ufullkomne mennesker. Min bønn er at Han også vil arbeide gjennom oss!

LIVET OG DAGBOKEN TIL CHRISTIAN NEWCOMER

Skrevet av ham selv, inneholdende hans reiser og hans arbeide for evangeliet, fra 1795-1830, en periode på 35 år. Skrevet ned, korrigert og oversatt av John Hildt.

"Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere." Matteus 5,11-12.

Trykket av F.G.W Kapp
Hagerstown, Maryland
1834

Jeg, Christian Newcomer, ble født i Lancaster County, i staten Pennsylvania, 21. januar i det Herrens år, ett tusen syv hundre og førti ni. Min fars navn var Wolfgang Neukommet - et navn som på engelsk skrives Newcomer - min mors barndomsnavn var Elisabeth Weller.

Da min far var barn, emigrerte han fra Sveits i Europa, til Amerika, og det første stedet de kom til var Philadelphia. I sine yngre dager jobbet han som snekker. Han giftet seg først med en kvinne hvis navn var Baer. De levde sammen omlag et år før hun døde. Etter å ha vært enkemann i to år giftet han seg med min mor, Elisabeth Weller. De fikk åtte barn. Tre sønner og fire døtre; av brødrene var Henry den eldste, jeg den andre, og Peter den tredje.

Mine foreldre tilhørte begge en gruppe kristne som ble kalt mennoniter, og jeg tror, etter de opplysninger jeg har, at de levde et gudfryktig liv. Jeg har et levende minne om at de lå på sine knær i bønn før de skulle legge seg, de ba inderlig til Gud, i stillhet. Helt fra jeg var en liten gutt har Guds Ånd virket kraftig på mitt liv, og banket på mitt hjertes dør, men på den tiden forstod jeg ikke noe av hva dette var. Men jeg husker fra barndommen at jeg hadde barnslige tanker om døden og evigheten, om himmel og helvete, og at det var mitt oppriktige ønske at jeg skulle til himmelen, jeg hadde jo et navn som burde svare til en gudfryktig karakter. Også når jeg ble ungdom bar jeg på denne inderlige lengsel. Jeg ønsket å være en god og gudfryktig mann.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: