søndag, desember 03, 2017

En russisk emigrant som endte sitt liv som martyr i Ravensbrück, del 1

Historien du er i ferd med å lese er dramatisk. Svært dramatisk. Den handler om flukt, barns død, skilsmisse, troskamper, radikal kristen tro levd ut blant flyktninger, bohemer, prostituerte, intellektuelle - og om et liv som ender i utryddelsesleiren Ravensbrück, hvor historiens hovedperson, Maria Skobtsova (bildet) henrettes fordi hun har gjemt jøder.

På begynnelsen av året 1923 kommer en russisk emigrantfamilie til Paris. Familien består av seks personer: Jelizaveta Jurjevna Skobtsova (som skulle få navnet Moder Maria), Sofia Borisovna Pilenko (hennes mor), Daniil Jermolajevitj Skobtsova (hennes mann), sønnen Jura og deres to døtre, Nastia og Gajana. Gajana, som var den eldste av barna, ble født i Russland, når hennes mors første ekteskap var på vei til å ta slutt gjennom en skilsmisse. Det yngste barnet, ble født i Jugoslavia, like før de kom til Paris.

De tok den veien mange russiske emigranter: fra Svartehavets østkyst, sørover til Georgia, siden mot vest til Konstantinopel og så til Beograd. Jeg skal komme tilbake til den reisen.

Oktoberrevolusjonen i 1917 førte en million russere på flukt. Mange av disse trodde nok at den kommunistiske maktovertagelsen i Russland skulle bli kortvarig, og de skulle få vende tilbake til moderlandet. Men månedene ble til år og de russiske emigrantene slo etter hvert røtter i Europa. I byer som Paris, Berlin, Praha, Beograd dukket det opp russiske aviser, tidsskrifter, forlag, russiske restauranter, skoler og kirker.

Men livet skulle ikke bli enkelt for disse emigrantene. De stilte absolutt nederst på stigen. Europas nasjoner slikket sårene etter den ødeleggende verdenskrigen, og hadde ikke plass for russiske flyktninger. De måtte klare seg selv. Det gjorde mange av dem.

For de var fra før av vant til harde kår. Tsarens Russland var ingen søndagsskole.

Familien Skobtsova med følge reiste fra Novorosijsk. Med båt over Svartehavet. Den var fylt til bristepunktet. På det øverste dekket befant passasjerene på første og andre klasse. Under disse befant de armenske flyktningene seg.Så kom et dekk med sauer og under der igjen lasterommet med de russiske flyktningene. I lasterommet var det helt mørkt. Et eller annet sted i dette lasterommet fantes det også et dynamittlager. Av den grunn var det forbudt å røyke. Men bare det å bevege seg her nede var både vanskelig og farlig.

Flere av passasjerene var også såret og syke og den rullende sjøen i den skrøpelige farkosten gjorde ikke reisen særlig behagelig.

Jelizaveta befant seg i dette lasterommet. Hun var gravid og redd for at barnet skulle bli født under den strabasiøse sjøreisen. Men til alt hell blir Jura født i Georgias hovedstad Tbilisi. Noen måneder senere forenes hun med sin mann i Konstantinopel. Men der kunne de ikke bli værende.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: