Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 3

 Jeg tror Jesus mente hvert eneste ord i alt han sa, og hvis det er mulig å si det slik: særlig i Bergprekenen. Hvorfor skulle han undervise disiplene sine om noe som var uoppnåelig for dem? Ordene tilhører ikke et fremtidig 1000-års rike, men gjelder for alle Jesu disipler til alle tider. For hva skal vi med fredskapere i et fremtidig Fredsrike? Det er nå de trengs.

Bergprekenen er en praktisk håndbok i hvordan sant disippelskap skal leves ut. Den inneholder selve prinsippene for hvordan Guds rike ser ut.

Avslutningen av Bergprekenen - fortellingen om han som bygde sitt hud på henholdvis sand- eller klippegrunn, tas ofte helt ut av sin sammenheng. Hvem har vel ikke hørt prekener om hvordan vi bygger livene våre på Ordets klippegrunn eller på Jesus. Det høres både fromt og riktig ut, men det er likevel ikke det Jesus sier!

La oss se nærmere på hva som faktisk står skrevet i Matt 7, 24-29. Det er ganske så klart og tydelig, og ikke til å misforstå. Vi må bare lese sakte. Fortellingen om vedkommende som bygde huset sitt på fjell innledes med ordene: "Hver den som HØRER DISSE MINE ORD OG GJØR DET DE SIER, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell." 

Hva sikter disse ordene: "Disse mine ord" til? Opplagt til det Jesus hadde sagt før disse ordene falt, nemlig det vi kaller Bergprekenen i Matt 5-7. Det er de som har hørt den (eller i vårt tilfelle: har lest den), og som "gjør det de sier", som bygger huset sitt på fjell.

Og, den som bygger sitt hus på sand, er de som ikke lever ut budskapet i Bergprekenen! Dette er ikke mine ord, men det er det Jesus sier! Når jeg endelig forsto dette, forandret mitt kristenliv seg. Da kunne jeg ikke lenger forholde meg passivt og mer eller mindre parkere Bergprekenen til noe uoppnåelig eller til et fremtidig 1000-års rike. Da ble Jesu ord talt til hans disipler, radikale og utfordrende!

Jeg har helt sluttet med å holde prekener å bygge på Ordets klippegrunn eller andre metaforer, og leser ordene i kontekst. Da får de mening. Jeg tror vår sjelefiende har vunnet mange seire, ved at vi forkynnere har tolket dette ordet helt ut av den sammenheng det sies og dermed ubevisst  tonet ned radikaliteten i Jesu undervisning. 

fortsettes

Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 2

 Har du tenkt på hva som var det gjennomgående tema i Jesu forkynnelse og undervisning? Var det menneskets behov for frelse? Guds kjærlighet til menneskeheten? Nødvendigheten av å bli født på ny? Det faktum at Jesus ville dø for våre synder?

Jesus talte om alt dette, og dette er alle essensielle sannheter. Men ingenting av dette var hovedtema for Jesu undervisning.

Kun et sted finner vi at Jesus taler om den nye fødsel. Det skjer i samtalen han har med Nikodemus, en av jødenes rådsherrer. Jesus nevner at han dør som løsepenge for oss bare en eneste gang. Det er kun fem eller seks steder i evangeliene hvor han bruker ordet 'frelse'.

Kanskje dette forvirrer deg? Vi er jo så vant til å understreke betydningen av å bli frelst.

Men leser du evangeliene nøye vil du oppdage at Jesu budskap handler om Guds rike. Det er nesten et hundre referanser til Guds rike i evangeliene. For det andre: Flesteparten av Jesu lignelser handler om Guds rike. Faktum er at Jesus selv sier at årsaken til at han kom til jorden var for å forkynne om Guds rike! "Men han sa til dem: Jeg må forkynne Guds rikes evangelium til de andre byene også, for til det er jeg utsendt." (Luk 4,43)

Det er ikke dette vi er vant til å høre, er det vel? Vi er vant til å høre at hovedårsaken til at Jesus kom til jorden var å frelse oss fra våre synder. Og det er definitivt en av hensiktene ved hans komme, men det er kun en av hensiktene!

Overalt hvor Jesus var, forkynte han Guds rike. Fra begynnelse til slutt: 

"Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær." (Matt 4,17)

"Jesus gikk omkring i hele Gallilea, underviste i synagogene deres og forkynne evangeliet om riket." (Matt 4,23)

"Deretter dro Jesus omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket..." (Matt 9,35)

"Men da folkemengden fikk vite det, fulgte de etter han. Og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike..." (Luk 9,11)

Disiplene kjempet ikke for et politisk system, men for Guds rike. De la ned sine liv for dette riket og endte opp som martyrer. 

India-misjonæren skrev i sin tid boken: 'The Unshakable Kingdom and the Unchanging Person' (Riket som ikke kan rystes og den uforanderlige personen) gjorde et djupt og vedvarende inntrykk på meg når jeg leste den i 1980. Stanley Jones hadde tatt inn over seg det som er selve grunntemaet i Jesu undervisning, nemlig evangeliet om Guds rike. For Stanley Jones - som for apostlene - dreide ikke det kristne budskapet seg om å endre lover, kjempe for politiske kandidater, sørge for at Cæsar fikk en ny periode, men om Guds rike. Apostlene forkynte, underviste, utøvde barmhjertighet, ga de sultne mat og levde sitt liv i fellesskap i verden - et fellesskap som besto av mennesker som var adskilt fra verden.

fortsettes

Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 1

 Jeg var visst litt for tidlig ute med å publisere artikkelserien om englenes og forbederens rolle. Den krever litt mer bearbeidelse før jeg kan fortsette. I stedet publiseres første del av en artikkelserie om Guds rike og Bergprekenen som jeg lenge har tenkt å publisere. 

Det er mye snakk om Gud i vår verden i disse dager. Politiske kandidater siterer gjerne skriftsteder i den hensikt å vinne tilhengere. Men hvor mange av oss griper den virkelige betydningen av Jesu liv og lære og faktisk lever i henhold til dem. Jesu undervisning revolusjonerte de religiøse og politiske ideologiene i Hans samtid og fortsetter å gjøre det i vår egen tid. Idet han avviste egoismen, underviste Jesus om selvfornektelse til andres beste. I sterk kontrast til de forventningene som fantes om at Messias skulle beseire og regjere, ble Jesus født i fattigdom. Han vokste opp ubemerket og døde som en kriminell. Saligprisningene, som rammer inn evangeliet, foreskriver dyder de fleste av oss helst vil unngå. Det er det som gjør dem så radikale. Hvorfor fremmer Jesus idealer som tomhet, fattigdom og ydmykhet? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelserien. Bergprekenen handler om praktisk kristen tro.

Jeg slutter ikke å forundres over å møte kristne som på ramme alvor mener at Bergprekenen ikke gjelder oss, men at den enten er ment for et fremtidig tusenårsrike, eller kun er et slags "sjelespeil" som skal vise oss at den er umulig å holde.

Det første vi må spørre oss selv om er hvem som er mottagerne av denne undervisningen Jesus gir?

Matteus forteller at det ikke er den store folkemengden som hadde trengt seg rundt Jesus på grunn av de store undergjerningene Han gjorde. Vi leser at "store folkeskarer fulgte Ham - fra Galilea, Dekapolis, Jerusalem, Judea og fra området bortenfor Jordan." (Matt 4,25) Men det er ikke disse som får del i den undervisningen som Jesus gir om Guds rikes prinsipper og lover. Matteus forteller: "Da Han så folkemengdene, gikk Han opp i fjellet. Og da Han hadde satt seg, kom disiplene Hans til Ham. Han åpnet sin munn for å tale, lærte dem og sa: Salige er..." (Matt 5,1-3a)

Det kommer veldig tydelig frem at det er Jesu disipler som får del i denne undervisningen. Evangeliet er jo evangeliet (De gode nyheter) om Guds rike. Vi ser dette både ved begynnelsen og ved avslutningen av Jesu virke. Mellom påske og Kristi himmelfartsdag så er det Guds rike Jesus underviser disiplene om:

"Han ble sett av dem i førti dager, og talte om de ting som hører Guds rike til." (Apg 1,3b)

Det står ingenting i Bergprekenen eller noe sted i Det nye testamente at det Jesus underviser om ikke gjelder for oss som tror på Ham nå, eller at Han sikter til den tid som omtales som Tusenårsriket.

Jesus kaller oss til en radikal etterfølgelse - nå! Ikke i morgen, men i dag. Og Han mener selvsagt hvert eneste ord. Ved Guds nåde gir Han oss kraft til å etterleve prinsippene som gjelder for Hans rike. Bergprekenen er et eksempel på hvor annerledes Guds rike er. Det er et rike bokstavelig talt snudd på hodet. Dette er ikke verdens visdom, men Guds visdom! Dette er praktisk kristendom. Dette er ikke en tale holdt for å vise oss at det er umulig å holde disse prinsippene.

Jeg synes professor Oskar Skarsaune sa det så flott i avslutningen av sin avskjedsforelesning på MF nylig:

"Jeg leste under arbeidet med denne forelesningen Dietrich Bonhoeffers utrolig sterke bok 'Etterfølgelse'. Den handler om radikalt kristent disippel-liv. Der Bergprekenen er livsveiledningen for kristne, der Jesus-ordene etterleves i hverdagen, i all sin radikalitet. Paradoksalt tror jeg dette er - ikke den beste, men den eneste oppskrift på sann kirkevekst. Før, under, og etter Konstantin."

fortsettes

Englenes og forbederens rolle i endetiden, del 1

 Hvilken forbindelse er det mellom englene og forbønnens tjeneste? Og hvilken rolle spiller englene i vår tid, nå når vi nærmer oss raskt Jesu gjenkomst? Disse spørsmålene opptar meg veldig for tiden.

Og i natt drømte jeg på nytt om engler. En mektig engel sto over huset der jeg befant meg. Hebreerbrevets forfatter skriver følgende om englene i det første kapittelet av sitt brev: "Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild...Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?" (Hebr 1,7 og v.14) 

Jeg merker meg ordene "Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste..." Hebreerbrevets forfatter understreker følgende: De er i Guds tjeneste! Bibelen viser en klar sammenheng mellom de troendes bønner og englenes tjeneste. Ikke slik å forstå at de lytter til bønnene våre og skrider til handling. Det er Gud som lytter til bønnene våre og som griper inn når vi ber. Englene handler bare etter ordre fra Herren, og både englers og menneskers høyeste oppgave er å tilbe Herren Jesus Kristus og ingen annen. Bibelen advarer sterkt mot engledyrkelse - mot å søke hjelp direkte hos dem eller tilbe dem: "La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, røve seierskransen fra dere. De går helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelig tanker, og holder ikke fast ved ham som er hodet." (Kol 2,18-19) Da apostelen Johannes befant seg på klippeøya Patmos fikk han besøk av en engel som skulle vise ham hva som skulle skje, ble han så fylt av ærefrykt at han falt ned for engelens føtter for å tilbe ham: "Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. Men han sa til meg: Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!" (Åp 22,8-9) I en serie artikler skal vi se nærmere på englenes og forbederens rolle i endetidsdramaet. Jesus beskriver englenes aktivitet i Joh 1,51: "Så sa han: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen." Englene befinner seg vekselsvis  omkring Guds trone i tilbedelse, på strategiske oppdrag i himmelrommet og på jorden for å virkeliggjøre Guds plan og vilje. Når de stiger ned, er det etter ordre fra Guds trone, noe som ofte utløses av de troendes bønner. Når de stiger opp, er det jordiske oppdraget utført, og de kan igjen stige ned, når nye befalinger går ut fra Guds trone. 

fortsettes

Forbønnsemne: Katastrofal manglende beredskap

 Et leserinnlegg fra Berit Ranveig Nilssen, ordfører i Nesseby kommune i Øst-Finnmark, har skapt nød hos meg som forbeder. Det er oppsiktsvekkende det hun skriver. Hun beskriver beredskapssituasjonen i Øst-Finnmark, som er grenseområdet til Russland. Mens Finland har mat og drivstoff til hele befolkningen i seks måneder, har Nesseby kommune mat og drivstoff i sju dager - og kun en matbutikk. "Og butikkens lager?", skriver ordføreren: "ligger ikke i kommunen. Det ligger på Gardermoen - 1800 km. unna. Ett avvik - en stengt vei, en konflikt, en storm - og forsyningskjeden ryker."

Ordføreren i Nesseby innleder leserbrevet sitt i Klassekampen lørdag på følgende måte: "Hva skjer hvis E6 stenger midt i januar? I Nesseby i Øst-Finnmark vet vi svaret: Butikken er tom i løpet av en uke. Stortinget har denne uken behandlet Totalberedskapsmeldingen. Resultatet? Syv nye utredninger. Ingen nye lagre. Ikke et eneste nytt konkret tiltak for oss som bor i Øst-Finnmark som har grenseområdet mot Russland. Vi får en ny totalberedskapsplan. En ny politiplan. Ny kriselovgivning. Ny digital sikkerhetsstrategi. Ny strategi for samfunnssikkerhet. Nye analyser. og kanskje - kanskje en gang - et styrket sivilt militært samarbeid. Alt dette er viktig. Men det gir oss verken mat, strøm, varme eller drivstoff når krisen treffer."

Faktum er at staten ikke vil etablere egne matvarelagre i Finnmark. Det til tross for at kommisjonen pekte spesielt på Øst-Finnmark som strategisk sårbart i tilfelle en krise. Totalberedskapskommisjonen kalte rapporten sin: "Nå er det alvor", men det virker ikke slik.

Ordføreren skriver: "Denne uken markerte vi at det er 80 år siden Norge ble frigjort. I Finnmark startet frigjøringen allerede høsten 1944. Vi husker fortsatt hva det kostet å stå alene, hva som skjer når forsyningene uteblir og hjelpen lar vente på seg. Frihet må forsvares - ikke bare med våpen, men med beredskap. Norge har vært her før. Før 9.april 1940 ba fagmiljøene om beredskapslagre og styrket motstandskraft. Politikerne nedsatte komiteer. Vi visste hva som kunne komme, men brukte tiden på å tenke. Da ufreden kom, var vi ikke klare. Nå risikerer vi å gjøre det samme. Neste gang stormen kommer - snø, cyber eller krig - er det for sent med planer."

Som forbedere for Norge må vi ta dette på ramme alvor. Å ta dette med i våre daglige bønner for politikerne, fagmiljøene og for regjeringen. Jeg vil kalle dette et profetisk varsko!

Bestevenn med Jesus

 Ordene fra Joh 15,15 har blitt så levende for meg: "Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt hva jeg har hørt av min Far."

Jeg setter vennskap høyt. det å kunne samtale med et annet menneske, drøfte, lytte til, dele hjerte med hverandre, men også det å være stille og tause sammen - jeg setter pris på fellesskapet, smilene, latteren. Dele de gode historiene.

Selve kjernen i den kristne tro er at Gud i Kristus søker vårt vennskap.

Herren Jesus har gjort dette vennskapet fritt tilgjengelig gjennom sin lidelse og død, oppstandelse og himmelfart - for alle! Gud ønsker å bli din venn - i dag.

Gjennom dette vennskapet forvandler Gud mennesket. Tar vi imot dette vennskapet tar Den Hellige Ånd bolig i oss og begynner forvandlingen innenfra.

Det er en djup gradvis forvandling. Det er snakk om en forvandling som går fra en religiøsitet som bare later som, til at man blir transparent. Det er en forvandling fra selvopptatthet til deltagelse i andre menneskers liv. Da blir vi 'sårede helbredere', for å bruke et kjent og kjært uttrykk av Henri Nouwen.

I et mester-tjener forhold til Gud kan vi beholde en avstand. Med et vennskap er det annerledes. Da kommer man nær hverandre.

Billedtekst: Jesus og bror Mena. Legg merke til at Jesus holder armen rundt den koptiske munken.

To ørner - en drøm

 I natt hadde jeg en underlig drøm. Det var vinter, og jeg var ute på ski. I det jeg skal til å kjøre nedover en bakke skjer en kraftig eksplosjon. Skadeomfanget er stort, og vi er flere som er ute og leter. Med ett står to enorme ørner svevende i luften. De er så store at de sperrer hele veien. De er fryktinngytende. Da forstår jeg med ett: de er engler, og de inviterer meg til å fly med dem.

De som sår med gråt

 "Gudfryktige mennesker gråter og lengter etter den ømhet og sympati som finnes hos Trøsteren - Den hellige ånd - og Hans venner! Kirken kan aldri vokse så lenge våre øyne er tørre." 

- Bjørn Olav Hansen 9.mai 2025

"Herre, vend vår skjebne som bekkene i Negev! De som sår med tårer, skal høste med jubel. Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd." (Salme 126,4-6)

Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, ble en gang spurt av en gruppe evangelister som mente de hadde prøvd alt for å nå mennesker med evangeliet, og ville vite om generalen hadde noen gode råd. Da svarte general Booth: 'Prøv tårer! Prøv tårer!' 

Vi må ikke glemme at tårer også er bønn.